Matallergi og -intoleranse er vanligere hos barn enn hos voksne. Ifølge Astma- og allergiforbundet er det en økende forekomst i overfølsomhet for matvarer, og basert på tilgjengelige data opplever trolig 5-8% av små barn (0-3 år) og omlag 1-3% av eldre barn og voksne å reagere på mat.
Det å kutte ut matvarer fra kostholdet kan være utfordrende både praktisk, sosialt og med tanke på å dekke kroppens næringsstoffbehov. Derfor er det viktig at eventuell diagnose stilles av kyndig helsepersonell og at behandling, altså kostholdsendringer, gjøres i samråd med dem.
Vi skiller mellom allergiske reaksjoner på mat (matallergi), og overfølsomhet overfor bestanddeler i maten, ofte kalt matintoleranse.
Hva er forskjellen mellom matallergi og -intoleranse?
Matallergi kjennetegnes ved at kroppens immunforsvar feilaktig reagerer på et eller flere proteiner i maten. Selv svært små mengder protein kan være nok til å utløse en reaksjon. Overfølsomhet for matvarer som ikke involverer immunforsvaret betegnes som intoleranser. Mens allergi er en reaksjon på proteiner i maten, kan matintoleranser komme av ulike substanser i maten.
Les mer: Laktoseintoleranse
Immunforsvaret vårt har som jobb å beskytte kroppen mot farlige fremmedstoffer, for eksempel bakterier og virus, som kan gjøre oss syke.
Vanlige symptomer på matallergi er kløe og/eller hevelse i og rundt munnen og i svelget rett etter inntak av matvaren eller magesmerter oppblåsthet, forstoppelse, diaré, kvalme og brekninger. Reaksjonene ved matintoleranser kan ofte være nokså like som ved matallergi, men de kommer som regel langsommere, er mindre alvorlige og avhenger av mengden mat som er spist.
Alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk), er sjeldne, men alvorlige. Symptomer er hevelse i munn, svelg og slimhinner, pusteproblemer og kvelningsfornemmelse, oppkast og bevisstløshet. Det kan oppstå ved matallergi, men ikke ved andre former for matoverfølsomhet.
Når diagnosen matallergi er stilt, er eneste behandling å unngå den eller de matvarene som gir reaksjon. Ved matintoleranse tåler man gjerne å innta små mengder av mat som inneholder den aktuelle substansen, og hver og en må da finne sitt eget toleransenivå.
Vanlige matvarer å reagere på:
- Kumelk
- Korn som inneholder gluten: Hvete, bygg, rug og spelt
- Egg
- Belgvekster som soya og peanøtter
- Nøtter
- Fisk
- Skalldyr
Kryssallergi betyr at kroppen ikke ser forskjell på det man i utgangspunktet er allergisk mot og proteiner fra andre matvarer fordi proteinene ligner hverandre. Allergiske reaksjoner mot frukt og grønnsaker skyldes som oftest kryssallergi.
Både arv og miljø er involvert i utviklingen av allergi. Anlegg, altså genet, for å bli allergisk er ofte arvelig. Risikoen for å få allergiske barn er større jo mer allergi det er i familien. Genetisk disposisjon påvirker imidlertid ikke hva barnet utvikler allergi mot. Det er med andre ord ikke slik at barnet ditt nødvendigvis utvikler allergi for samme matvare som deg.
Miljømessige forhold har også betydning for utvikling av allergi. Blant miljøfaktorer er sigarettrøyking og/eller passiv røyking under svangerskapet knyttet til økt risiko for å utvikle allergi og/eller astma. Fullamming av barn de første 4 til 6 levemånedene anses å ha en forebyggende effekt.
Det er foreløpig ingen holdepunkter for at kosthold hos mor under graviditeten påvirker utvikling av allergi hos barn. Per i dag finnes det heller ingen dokumentasjon på at det å utsette introduksjon av allergener (egg, fisk, hvete, nøtter og lignende) har noen forebyggende effekt på allergiutvikling. Når mat skal introduseres for spedbarnet, anbefales det å introdusere nye matvarer én etter én i små smaksporsjoner, mens mor fortsatt ammer. Det er imidlertid mye vi enda ikke vet om allergi og matoverfølsomhet og hvorfor det oppstår.
Matvareallergi starter ofte i spedbarnsalder og er hyppigst fra cirka 2 måneders alder opp til 3 år. Mange barn vokser det av seg med alderen. Allergi mot kumelk og egg hos barn er ofte noe som er forbigående
Praktiske råd og tips
- Variert kosthold er viktig for å dekke behovet for nødvendige næringsstoffer. Når basismatvarer som melk, korn eller sjømat må fjernes fra kosten grunnet allergi, er det viktig at disse erstattes med annen mat som gir de samme næringsstoffene. Selv om mange matvarer må unngås ved matvareallergi eller -intoleranse, er det viktig å huske at det finnes et mangfold av matvarer som fremdeles kan spises.
- Omtanke ved tilberedning og servering er nødvendig. Selv små mengder av matvarer som ikke tåles kan gi alvorlige reaksjoner, og i noen tilfeller kan til og med damp eller støv fra den matvaren man er allergisk mot være nok til å utløse en reaksjon. Ved en intoleranse kan det hende man tåler matvaren i mindre mengder.
- Les alltid ingredienslisten på matvarene nøye, for å være sikker på at det aktuelle allergenet ikke er tilstede. Ingrediensene kan variere fra matvare til matvare innen samme kategori, og av og til kan også ingrediensene i et gitt produkt være endret av produsenten neste gang du kjøper det. Ifølge norsk merkeregelverk skal følgende matallergener alltid merkes, selv om mengden er ørsmå: Glutenholdig korn, melk, skalldyr, bløtdyr, fisk, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, sesam, soya, sesamfrø, lupin, og svoveldioksid/sulfitt.
- Mange produkter er merket med «kan inneholde spor av» nøtter eller liknende. Et slikt produkt er ikke tilsatt nøtter som ingrediens, selv ikke i små mengder, men produktet er laget i en bedrift eller på en maskin som også håndterer produkter med nøtter. Dermed kan det være en risiko for nøtteforurensning. Produkter som er merket på denne måten, er imidlertid trygge for de aller fleste allergikere.
- E-stoffer/tilsetningsstoffer er stoffer tilsatt maten for å øke holdbarheten, gi en bestemt smak, konsistens eller farge. De er alltid deklarert, enten med sitt respektive navn eller med et E-nummer. Tilsetningsstoffer inneholder aldri melk, laktose, gluten, nøtter, fisk eller skalldyr. Lyzosym (E1105) er eneste E-stoff som kan inneholde eggprotein. Det er ikke vanlig å reagere allergisk på tilsetningsstoffer.
Vil du ha mer informasjon om matallergi og -intoleranser? Se Folkehelseinstitutet og Norsk Allergi- og Astmaforbund sine sider.
Sist oppdatert: onsdag 20. oktober 2021