Melk og melkeprodukter

Melk og melkeprodukter er en næringsrik og variert matvaregruppe med mange ulike bruksområder. Med melkeprodukter mener vi ost, yoghurt, syrnet melk, kefir, fløte, rømme og smør.

Visste du at brunost er faktisk ikke en ekte ost? Det lages nemlig av myse, det som er igjen av melka etter at ostestoffet er brukt til å lage ost. Prim er en type smørbar brunost.

Hvilke næringsstoffer finnes i melk og melkeprodukter?

Næringsinnholdet i melkeprodukter varierer mellom de ulike produktene. Generelt er melkeprodukter en bra kilde til protein av god kvalitet, siden melk inneholder alle de essensielle aminosyrene.

Innholdet av fett i melkeprodukter varierer, hvor det er minst fett i melk og yoghurt og generelt en del fett i fløteprodukter, rømme og ost. Fett er det næringsstoffet som gir mest energi, dermed vil melkeproduktene med høyest fettinnhold også være de mest energirike. Melkefett består av både mettede og umettede fettsyrer, og rundt 65 % av fettsyrene i melk er mettet fett. 

Melk og usøtede melkeprodukter inneholder generelt lite karbohydrater, med unntak av brunost. Den lille mengden naturlig forekommende karbohydrater i melk er i form av melkesukkeret laktose. Noen melkeprodukter er tilsatt sukker, for eksempel yoghurter, smaksatt melk. Om produktene er tilsatt sukker, og eventuelt hvor mye sukker som er tilsatt, kan du lese på matvareemballasjen.

Melk og melkeprodukter er også kilde til flere vitaminer og mineraler.

De fleste typer melk, yoghurt og syrnet melk er gode kilder til vitamin B₂ og B₁₂, samt mineralene fosfor, jod, kalium og kalsium. Aller mest jod finner vi faktisk i brunost, to brødskiver med brunost (cirka 32 gram) dekker 30 % av dagsbehovet. 

I enkelte typer melk og syrnet melk er det i tillegg tilsatt vitamin D. Vitaminberikingen er gjort for å forebygge D-vitaminmangel. 

Gulost er rik på vitamin B₁₂ og kalsium, og inneholder mineralene sink og fosfor og vitamin A. 

Hvor mye melk og melkeprodukter bør vi spise?

Helsedirektoratets kostholdsråd anbefaler å spise tre porsjoner magre melkeprodukter hver dag.

For å dekke kroppens behov for jod bør minst to av porsjonene være melk, syrnet melk eller yoghurt.

Til hverdags bør man begrense inntaket av melkeprodukter med mye fett, slik som helmelk, helfete rømme og fløteprodukter og fet ost. 

Melk og helse

Melk og melkeprodukter hører med i et sunt og variert kosthold, for de er viktige kilder til protein, kalsium, jod og vitamin B₂ og B₁₂

Faktisk kommer rundt 60 % av nordmenns inntak av kalsium og jod fra melkeprodukter.

Tilstrekkelig protein og kalsium er viktige for å styrke og vedlikeholde skjelett og muskler. Jod sørger for produksjon av hormoner som er sentrale i energiomsetningen. B-vitaminene bidrar til normal energiomsetning og nervefunksjon.

Fete melkeprodukter er også den største kilden til mettet fett i kostholdet, og står for 35 % av inntaket vårt. Dagens inntak av mettet fett ligger over anbefalt nivå. Norske helsemyndigheter har konkludert med at å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett reduserer risiko hjerte- og karsykdom. 

Fettrike melkeprodukter er også energirike, og et høyt inntak av slike matvarer kan bidra til at man lettere legger på seg. 

Hvor mye melkeprodukter spiser vi?

Ifølge siste nasjonale kostholdsundersøkelse i 2010/11 drikker vi i snitt 2,5 dl melk, hovedsakelig lettmelk, og spiser 2-3 skiver ost daglig. I tillegg inntar vi et lite yoghurtbeger annen hver dag og cirka 1,5 dl fløteprodukter i uka.

Gjennomsnittlig daglig inntak av melkeprodukter i gram:

• 252 gram melk
• 62 gram yoghurt
• 22 gram fløteprodukter
• 44 gram ost