Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Kjøtt og bærekraft

Hvilken rolle spiller husdyrproduksjon i det norske matsystemet?

Å spise bærekraftig er et tema som preger den norske og den internasjonale matpraten. Men hva vil det egentlig si? Hvilken rolle spiller norsk kjøttproduksjon?

Et bærekraftig matsystem vil si en matproduksjon som møter dagens befolkning sitt behov for mat uten å ødelegge for kommende generasjoner sine muligheter for å få nok mat. Dette innebærer at vi må tenke på en rekke dimensjoner ved maten vår. Hvordan påvirkes jord, vann, klima, plante- og dyreliv av matproduksjonen? I hvilken grad ivaretar maten som produseres og spises våre ernæringsmessige, sosiale og kulturelle behov? Hva som er bærekraftig å spise handler om mye mer enn klimagassutslipp.

For å ha en bærekraftig matproduksjon oppfordrer FN at hvert enkelt land forvalter de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon, på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. I dette ligger det at hva slags mat som bør produseres i et land og hvordan, i stor grad vil styres av topografi, klima, jordkvalitet og hvordan arealene er fordelt. Det betyr også at hva som er riktig svar på hva et bærekraftig kosthold er, vil variere fra land til land.

Tar i bruk ressursene tilgjengelig i Norge

Både klima og landskapet i Norge gjør at vi har begrensede muligheter til landbasert matproduksjon. Vi har store områder med utmark med gress, urter og andre vekster, mens kun 3 % av Norges areal er dekket av matjord. Norsk klima er også uforutsigbart og byr på utfordringer, samt at det kalde klimaet gir en kort vekstsesong. Derfor varierer det fra år til år hvor mye plantemat vi faktisk klarer å produsere på dette arealet. 

Ressursgrunnlag
Bilde av sauer på beite for å illustrere at alle land må ta i bruk egne ressurser for å produsere mat, ifølge FN.

Det store utmarksarealet vi har i Norge kan heldigvis også brukes til å produsere mat, men da er vi avhengig av drøvtyggere som sau/lam og storfe. Disse husdyrene kan omdanne gress og andre planter til næringsrik mat for oss mennesker. Melkekyr gir også muligheter for å produsere meieriprodukter i tillegg til kjøtt. Videre kan norsk korn som viser seg ikke å holde matkvalitet, brukes i fôr til husdyr. I Norge betyr dermed husdyrhold, det vil si produksjonen av kjøtt, egg og melk, mye for selvforsyningsgraden fra den landbaserte delen av norsk matproduksjon. Uten husdyrhold i Norge hadde vi måttet importere mye mer av maten vi spiser.

Ressursgrunnlag
Fire bilder som illustrerer hvilken viktig jobb norske bønder gjør for å opprettholde matproduksjonen over hele landet. Uten husdyra måtte vi importert mye mer av den maten vi spiser.

I tillegg har husdyrhold en vesentlig betydning for verdiskaping over hele landet. Det gir arbeidsplasser og levende distrikter og kulturlandskap.

Les mer: Husdyr som beiter er også viktig for å ivareta biologisk mangfold

Hva med andre innsatsfaktorer nødvendige for å drive husdyrhold? Norge har rikelig med vann til både husdyr og planteproduksjon. Videre er vi i stor grad selvforsynte med fôr til husdyra våre. For alle husdyrproduksjoner sett under ett, er cirka 80 % av fôret norske husdyr spiser norsk. Dette omfatter både kraftfôr og grovfôr. Det arbeides aktivt for å kunne erstatte den importere andelen i fôret med norskprodusert proteinråvare, for eksempel gjennom samfunnsoppdraget Bærekraftig fòr.  

Les mer: Informasjon om fôr til norske hysdyr.

Jobber for å redusere klimagassutslippet

Å produsere mat vil alltid medføre noe klimagassutslipp. Samlet sett står landbruket for ca 10 % av Norges totale utslipp i klimaregnskapet. Av dette kommer omtrent 90 % fra husdyrhold.

Det er en lang tradisjon i Norge for å tenke effektiv ressursutnyttelse og tåleevne i landbruket. Norske husdyr er klimasmarte, og medfører et generelt lavere klimagassutslipp sammenlignet med mange andre land. 

Fra 1990 og fram til i dag har utslippet fra landbruket gått ned, til tross for økt produksjon. Norsk husdyrnæring har bidratt til dette gjennom strukturert arbeid med helse, fruktbarhet, redusert dødelighet og bekjempelse av husdyrsykdommer. Dette er tiltak som FN fremhever som viktige for mer bærekraftig husdyrhold. Resultatet er at vi har en frisk og produktiv husdyrpopulasjon, med svært lavt antibiotikaforbruk og lave utslipp av klimagasser.

Samtidig er det mulig å iverksette flere tiltak for å redusere utslippene fra landbruket ytterligere. Innenfor husdyrsektoren forskes det derfor på å lage bedre fôr, avle fram dyr som gir mindre utslipp av klimagasser, samt bedre håndtering av gjødsel. Bedre planlegging og styring av driften på gårdene vil også kunne bidra til lavere klimagassutslipp. I prosjektet Klimasmart landbruk utvikles et verktøy som vil gi den enkelte bonde mulighet til å beregne klimagassutslipp fra sin gård og sette inn forbedringstiltak.

God dyrevelferd er viktig for bærekraften

God dyrevelferd er en forutsetning for å drive med husdyrhold. Generelt er dyrevelferden i Norge god. Vi har et strengt regelverk, og norske bønder bryr seg om dyra sine. Norsk landbruk har jobbet systematisk med dyrehelse i mange år. 

Dyrevelferd
Illustrasjon som viser at god dyrevelferd er en forutsetning for å ha husdyrhold. Vi har et strengt regelverk og norske bønder bryr seg om dyra sine. Norsk landbruk har jobbet systematisk med dyrehelse i mange år.

Et tegn på at dyrevelferden og dyras helse i Norge er god, er vårt lave forbruk av antibiotika. Av all antibiotika som brukes i Norge går kun 10 % til behandling av dyr. De resterende 90 % blir brukt i behandling av mennesker. Sammenlignet med husdyrproduksjon i andre europeiske land har Norge det laveste forbruket av antibiotika. Dette medfører at vi også er et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet. Et lavt antibiotikaforbruk i husdyrproduksjonen bidrar til god bærekraft.

Hvor mye kjøtt spiser vi?

Gjennomsnittlig årlig kjøttforbruk i Norge er 55 kilo. Det vil si i rundt 150 gram kjøtt, både rødt og hvitt (rå vare), per dag. De siste 50 årene har forbruket av svin økt noe, men det er først og fremst forbruket av kylling som har økt siden 1980-tallet. De siste femten årene har kjøttforbruket holdt seg stabilt. I vestlig sammenheng er det norske kjøttforbruket moderat, og det ligger på et lavere nivå enn i våre naboland.

Utviklingen av kjøttforbruket i Norge

Les mer: Lær mer om nordmenn sitt kjøttforbruk.

 

Kjøtt er næringsrik mat

Kjøtt en betydningsfull kilde til en rekke næringsstoffer i det norske kostholdet, blant annet protein, vitamin B3, B6 og B12, samt mineralene sink, selen og jern.

Ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost 4 bidrar kjøtt blant annet med 30% av sinkinntaket, 29 % av proteininntaket, 28 % av vitamin B12-inntaket og 19 % av jerninntaket i et gjennomsnittlig norsk kosthold.

Kjøtt næringsstoffer
Illustrasjon som viser at kjøtt er kilde til protein, vitamin B3, vitamin B6, vitamin B12, sink, selen og jern.

Et variert og balansert kosthold bidrar til at kroppen får i seg det den trenger av næringsstoffer og til å fremme god helse. Å ekskludere kjøtt fra kosten betyr ikke at kostholdet nødvendigvis blir sunnere. Det kommer an på hva man erstatter det med. Dersom man kutter ut hele matvaregrupper fra kostholdet, kreves det en del kunnskap for å vite hvordan man godt kan erstatte næringsstoffene som denne matvaregruppen har bidratt med. Det er likevel fullt mulig å dekke næringsstoffbehovet uten kjøtt.

Enkelte grupper av befolkningen, slik som barn og unge i vekst, kvinner i fertil alder og eldre er mer utsatt for mangel på enkelte næringsstoffer. Dette fordi behovet for næringsstoffer er økt og/eller fordi matinntaket er lavt. Da er det viktig at maten som spises er næringsrik, det vil si at den inneholder en betydelig mengde av næringsstoffer som kroppen trenger. Kjøtt er en næringsrik matvare, og å inkludere denne matvaregruppen i kostholdet kan gjøre det enklere å dekke næringsstoffbehovet.

 

Oppsummert er norsk kjøtt bærekraftig fordi..

  •  .. vi skal følge FNs oppfordring om å utnytte alle ressurser til matproduksjon, og tilpasse produksjonen til de naturgitte forholdene.
  • .. vi i Norge har lite matjord, og klima, topografi og jordsmonn setter klare begrensinger for hva vi kan produsere av plantemat.
  • ..det er viktig å utnytte utmark som kan bli til menneskemat via drøvtyggere, og husdyrhold er dermed viktig for norsk matforsyning og bidrar til at vi utnytter de ressursene Norge har for å produsere mat.
  • ..norske husdyr er blant de friskeste og mest klimasmarte i verden.
  • .. å spise kjøtt som en del av et ellers variert og balansert kosthold er sunt og bidrar til god helse.

Sist oppdatert: fredag 17. november 2023

 

Kommentarer

  • Henrik Høegh

    Helt invalid å si at Norsk kjøtt er å utnytte ressursene vi har. Kreves 4,5 Kilo kraftfor for å produsere en kilo storfekjøtt, 4,5 kg mat vi kunne spist! https://www.framtiden.no/rapporter-mat/778-pa-kornet-harde-fakta-om-norsk-kornimport/file.html (side 6). Og poenget om at vi måtte importert mer mat om vi hadde produsert mindre kjøtt faller også i ruin da. Spesielt siden deler av dette kraftforet må importeres, og vi i stedet kunne spist dette, eller byttet det ut med andre importgoder uten å måtte øke mengden. Ja, kjøtt inneholder mange forskjellige næringstoffer, men det inneholder også livsfarlige elementer. For eksempel hem jern som er påbevist til å være kreftfremakallende (hem jern finnes i alle typer kjøtt) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3261306/. Og kan jo ikke glemme kolesterol og mettet fett, som er uten tvil knyttet til hjerteinfarkt som er den tingen som dreper flest mennesker i den vestlige verden. Alle disse næringsstoffene man finner i kjøtt kunne blitt funnet i andre sunnere, mer bærekraftige steder, og det at du sitter her å sprer tvil om ting som vi i bunn og grunn har vist i flere år nå er ikke hjelpsomt. Og man ser tydelige paralleller mellom det folk som deg gjør og det tobakkindustrien gjorde når det var "usikkert" om røyk forårsaket kreft. Jeg vet at jeg er aggressiv men det er bare fordi jeg mener dette er så ekstremt viktig. Å skape forvirring om tydelig usunn og umiljøvennlig mat er ikke langt unna mord. Folk dør av hjerteinfarkt og folk dør av global oppvarming, men det mener du er greit fordi at kjøtt har næringsstoffer. Selv om disse kan finnes andre steder.

  • Kristin Aamot Juliebø

    Hei Jon! Tallet 80 % referer til totalmengde for fôr. Dette inkluderer både kraftfor og grovfor til alle husdyr i Norge, dermed er det vekt. Så langt det er mulig brukes det norsk korn i kraftfôret, men tilgangen varierer med kvaliteten på de norske kornavlingene. Klima og geografi setter begrensninger på hvilken kvalitet vi kan oppnå på disse råvarene. Det norske kornet som benyttes til dyrefôr er ikke av god nok kvalitet til å brukes til brødbaking. Korn inneholder en god del protein, men ikke tilstrekkelig til å dekke dyrenes behov. Derfor må det i tillegg tilsettes proteinrike råvarer. For mer informasjon, må du gjerne lese mer om i artikkelen og på Animalia sine nettsider( https://www.animalia.no/no/samfunn/barekraft-miljo-og-klima/kjottproduksjon/hva-spiser-husdyra/ ) Mvh Kristin Juliebø

For å skrive en kommentar må du være logget inn.

Andre ting du kanskje synes er interessant

version:11.21.1.13223, server:MP-PRD-WEB14 25.02.2025 18:47:56 handleliste stengt