Dyrevelferd for norske kyllinger

Hva er dyrevelferd? 

Dyrevelferd handler om at hvert enkelt dyr får leve godt, trives og ha det bra, både fysisk og psykisk. For å sikre god velferd og livskvalitet er det derfor viktig med kunnskap om og forståelse for artens biologi og atferdsbehov. Og dyrevelferd er i dag en etablert vitenskapsdisiplin.  

Begrepet velferd betyr bokstavelig å «ha det bra», og dyrevelferd tar følgelig utgangspunkt i hvert enkelt dyr, og hvordan det trives og har det både fysisk og psykisk i det miljøet det lever i. Et dyr som trives, som mestrer miljøet sitt og er friskt har altså god velferd.

For at dyra på gården skal ha så god god velferd som mulig er det viktig å både minimere ubehag og å gi dem mulighet for naturlig atferd og livsutfoldelse slik at de får opplevelser som gir dem glede, tilfredshet og positiv forventning.

Biologi og naturlig atferd hos kyllingen

Kyllingen som vi kjøper i butikken er av arten tamhøns (Gallus gallus domesticus). Den stammer fra den røde jungelhøna som fortsatt lever fritt i jungelen i Sørøst-Asia. Selv om dagens kyllinger har vært tamme lenge og blitt avlet for kjøttproduksjon, har de beholdt tilnærmet samme atferd som sin ville slektning.

Høns er sosiale dyr som i vill tilstand lever i små flokker. Hovedaktiviteten er å lete etter mat ved å hakke og krafse i underlaget for å finne noe å spise. For å rense fjærdrakten sin og fjerne parasitter sandbader de ved å grave i bakken og kaste sand eller tilsvarende inn mellom fjærene sine.

Kyllinger er altetere, og i naturen spiser de blant annet både insekter, mark og larver og bær, knopper og frø. Kyllingen vi holder for kjøtt fôres med et spesialkomponert kraftfôr, men de får også noe grovfôr som halm og høy som brukes som miljøberikelser.

Les mer: Hva spiser norsk fjørfe? 

Hvordan gi kyllingen et liv verdt å leve?

Et liv med god velferd handler om å ha god helse/biologisk funksjon, et så naturlig liv som mulig samt positive opplevelser og emosjoner.

Norske fjørfe har god helse og lav dødelighet både i europeisk og global sammenheng.  Flere smittsomme fjørfesykdommer som er utbredt i resten av verden finnes ikke i det norske fjørfeholdet. Og det er svært lav bruk av antibiotika i norsk slaktekyllingproduksjon.

Kyllingene er avlet for å produsere kjøtt (muskler) og vokse raskt, og det finnes både rasktvoksende, middels saktevoksende og saktevoksende hybrider. Faktorer som påvirker veksthastigheten er hovedsakelig genetikk, fôring og helse. Mange forhold påvirker dyrenes helse og velferd, som dyretetthet, luft- og fôrkvalitet, smittepress,  hygiene, tilgang på miljøberikelser og ikke minst det daglige stellet dyrene får.

Forskning har imidlertid vist at rask vekst kan øke risikoen for å utvikle enkelte produksjonslidelser. Dette kan blant annet være hjertesvikt som følge av sirkulasjonslidelser og beinproblemer som halthet og tråputeskader som kan forekomme hos enkelte fugler i et innsett. Studier viser også at saktevoksende hybrider kan ha bedre helse grunnet lavere dødelighet og redusert forekomst av slike produksjonslidelser samt at de er mer aktive og viser mer positiv atferd.

Les mer: Hva er forskjellen på ulike typer kylling?

For å gi våre domestiserte kyllinger som for det meste holdes innendørs positive opplevelse og et så naturlig liv som mulig, er det viktig å legge til rette for et variert miljø som gir dyrene mulighet for å utføre medfødte atferder som de er sterkt motiverte for å gjøre. Som sine ville artsfrender er dette atferder som variert bevegelse, matsøk, kroppspleie, strøbading, sosial atferd som lek og annen omgang med flokkmedlemmer og å gjemme seg i skjul for å hvile uforstyrret.

Dersom kyllingene ikke får mulighet til å utføre slik naturlig atferd kan de bli frustrerte, stresset og apatiske. Inaktivitet kan også blant annet medføre beinproblem og at de utvikler ulike former for atferdsforstyrrelser som for eksempel stereotypisk atferd.

Mesteparten av norske slaktekyllinger holdes i store haller med et tykt lag med strø på gulvet. Store deler av kyllingenes liv er det god plass, noe som gir dem muligheter for bevegelse, utforskning, sosial atferd og hakking og skraping i underlaget.

I tillegg får også alle norske kyllinger nå miljøberikelser som bransjestandard. Miljøberikelser er gjenstander som settes inn i kyllinghuset for å oppnå et mer variert, naturlig og beriket miljø som ivaretar fuglenes medfødte atferdsbehov. Dette er blant annet høyballer, hakkeblokker, strøbad, vagler og plattformer. (Se figur 1).   

Ifølge forskning og et norsk bransjeinitiert prosjekt kalt «Kyllingscore», har slike miljøberikelser mange målbare positive effekter. De stimulerer til økt aktivitet, noe som er positivt for fuglenes beinhelse - biologisk funksjon. Et mer variert miljø bidrar også til mer naturlig atferd og positive adferdsuttrykk som flaksing, hopping og løping og lek og annen positiv sosial kontakt – naturlig miljø. Plattformer gir kyllingene mulighet for å komme opp i høyden eller å ligge og hvile i skjul under dem, noe de fra naturens side er sterkt motivert for. For å komme seg opp og ned av plattformene må kyllingene bruke både bein og vinger, noe som er positivt.

Hakkeobjekter som høy- og torvballer, hakkestener og helkorn aktiviserer og tilfredsstiller kyllingenes hakke- og utforskningsbehov. Dette gir dyrene gode opplevelser som fremmer trivsel og glede. 

I tillegg gir flere ulike typer berikelser dyrene mulighet for å ta valg, noe som fremmer følelsen av mestring og kontroll og hjelper dem også å håndtere stress. Alt dette påvirker hvordan hvert enkelt dyr selv opplever sin egen tilværelse – dyrets subjektive opplevelse.    

Figur 1. Oversikt over ulike former for miljøberikelse i kyllinghus. Kilde: Norsk kylling.

Bonden er viktig for å sikre kyllingenes velferd

Bonden er en avgjørende  faktor for god dyrevelferd i fjøset. Bondens arbeidsinnsats og kompetanse er derfor viktig. Bruk av nok tid til tilsyn og stell er nødvendig for å gi dyra den omsorgen de trenger og har krav på.   

For å sikre at kyllingen har det bra, sier norsk regelverk at bonden skal være i kyllinghuset minst 2 ganger om dagen. Det er spesielt viktig å bruke mye tid i kyllinghuset mens kyllingene er små, slik at de venner seg til bevegelser og lyder. Det reduserer frykt, og gir roligere dyr når bonden eller andre personer beveger seg i huset også senere. 

Forebygging av sykdom og skade hos kyllingene i fjøset er en viktig oppgave som bonden har. Å sørge for at dyra har rent vann og tilpasset og tilstrekkelig mengde fôr er avgjørende. I tillegg er smitteforebyggende tiltak og et godt miljø med tørt strø og god luftkvalitet svært viktig.

I så store flokker er det imidlertid ikke aktuelt å behandle hvert enkelt dyr. På de daglige rundene sine  identifiserer bonden alvorlig syke eller skadde dyr, som plukkes ut og avlives. Dette er viktig, både for velferden for den enkelte kylling, og for helsa til resten av flokken.

I tillegg er bondens livskvalitet og trivsel i hverdagen viktig. Bondevelferd og dyrevelferd henger tett sammen. Forskning på den norske bondens hverdag viser at bønder har større risiko for å utvikle depresjon og angst enn andre yrkesgrupper. Og det sees en sammenheng mellom lav inntekt, et til tider ensomt yrke og høy arbeidsmengde og psykiske utfordringer. Da er sosial støtte og opplevelse av kontroll en viktig faktor.

Les mer: Hvordan lever norsk kylling?

Hvordan kan vi vite om kyllinger har det bra?

Dyrevelferd kan måles ved å undersøke dyrene, det miljøet dyrene lever i og hvilket stell de får. For å kunne måle, dokumentere og forbedre dyrevelferd på en mest mulig standardisert og objektiv måte benyttes såkalte dyrevelferdsindikatorer som er veletablerte og objektive. Og for å få et så sant bilde på velferden som mulig bør en benytte flere ulike typer kunnskapsbaserte indikatorer - både målinger på dyret (dyrebaserte) og målinger i miljøet (ressursbaserte) over tid. 

Eksempel på viktige dyrebaserte indikatorer for kylling er vurdering av halthet, fjørdrakt, sår og ulike adferdsuttrykk som lek og fryktreaksjoner. Tråputeskår registreres på slakteriet og er også en dyrebasert indikator. Nok fôr og vann, dyretetthet og strøkvalitet i huset er eksempler på viktige ressursbaserte indikatorer.

Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling er bransjeinitiert, forskriftsfestet og obligatorisk. (Se faktaboks for mer informasjon). Gjennom dyrevelferdsprogrammet registrerer bonden daglig blant annet fôr- og vannforbruk i kyllinghuset, bruk av miljøberikelser og antall syke og døde dyr. På de obligatoriske helseovervåkningsbesøkene, som er del av programmet, undersøker veterinæren hele flokken med tanke på helse og velferd, inkludert registrering av en rekke velferdsindikatorer. I tillegg vurderes bondens drift og resultater generelt.

På slakteriet gjøres det også registeringer knyttet til dyrevelferd. Her vurderes blant annet vektvariasjon mellom dyrene i samme flokk, kassasjon (andelen hele eller deler av fugler som ikke kan benyttes til menneskemat men kasseres)  og skader på kyllingenes tråputer.

Tråputeskader er en viktig velferdsindikator som sier mye om hvordan klimaet i kyllinghuset har vært og også hvor bra bonden har fått til å holde strøet dyra går på i huset tørt. Dersom det er mye tråputeskader hos en flokk vil slakteriet kreve at bonden har lavere tetthet, det vil si færre dyr, ved neste innsett. Bonden får ikke anledning til å gå opp igjen til et høyere antall dyr igjen før han eller hun ha. Dette er for å sikre bedre velferd i neste flokk. 

Hvorfor er ikke kyllingen mer ute?

Kyllingen er opprinnelig et tropisk dyr, som er sårbart for lave temperaturer. Nyklekkede kyllinger er også vekselvarme (de kan ikke regulere sin egen kroppstemperatur) og derfor ekstra sårbare den første tiden. Anbefalt temperatur i kyllinghuset er 34 grader den første tiden, og med gradvis reduksjon til litt over 20 grader.

I Norge har vi i store deler av landet et kaldt og vått klima. For å sikre dyrevelferden er derfor utetilgang for kyllinger uegnet i store deler av landet vårt større deler av året.

Utegang har også en del andre utfordringer enn klima, som større risiko for å bli utsatt for ulike smittestoffer som bakterier, virus og parasitter. Utetilgang kan derfor øke risikoen for utbrudd av smittsomme sykdommer og overføring av bakterier som kan føre til sykdom hos mennesker. Andre utfordringer med utetilgang er også større risiko for skader og at de kan bli utsatt for angrep fra rovfugler og rovdyr. 

Dette er hovedårsakene til at kyllingene  hovedsakelig holdes innendørs i Norge.

Tilgang til uteområder vil imidlertid kunne bidra til å gi kyllingene et mer naturlig liv med  større mulighet for å utøve naturlig fôrrelatert atferd som skraping og hakking i naturlig underlag . Ute vil kyllingene få et mer variert miljø med naturlig døgnrytme, bedre plass, frisk luft og mindre støy og støv.

Kyllingene vil derfor kunne ha glede av å ha tilgang til uteområder deler av året, også i Norge. Men en viktig forutsetning er at uteområdet er tilrettelagt for dyrene og at klimaet tillater det. Egnede utearealer for kylling har underlag med strø, sand, gras og lignende samt trær og busker som gir le for vær og vind og beskyttelse mot rovdyr, og rovfugler.

I økologisk slaktekyllingproduksjon som utgjør under 1 % av norske kyllinger skal dyrene ha tilgang til utearealer samt at de har bedre plass sammenlignet med konvensjonell produksjon.

For å unngå utfordringene med full utegang kan en overbygget veranda eller vinterhage avgrenset med tak, to sidevegger og netting i front i tilknytning til kyllinghuset være et godt alternativ. Dette vil gi kyllingene tilgang til en annen klimasone med et miljø som er mer likt utemiljøet. De får frisk luft, sol og utsyn og dermed et mer naturlig liv samtidig som de har beskyttelse mot vær og vind, smitte fra ville fugler og smågnagere, samt rovdyrangrep. En slik veranda kan da også benyttes i perioder der Mattilsynet har innført portforbud i forbindelse med fugleinfluensautbrudd hos ville fugler. Flere norske produsenter har nå slike luftegårder. Å anlegge en luftegård krever en ekstra investering for bonden og er gjerne også forbundet med høyere driftskostnader, men det finnes varemottakere og merkeordninger som gir bøndene bedre pris på kylling som har hatt muligheten til å være ute.   

Fjørfenæringen jobber kontinuerlig for bedre kyllingvelferd

Fjørfenæringen jobber kontinuerlig med å videreutvikle systemer, rutiner og holdninger som skal sikre god dyrevelferd for kyllingene. Dette er blant annet ved innføring av dyrevelferdsprogram for slaktekylling, innføring av miljøberikelser som bransjestandard og samarbeid med forskningsmiljø om dyrevelferdsstudier.

Ved å jobbe med å kombinere forskning, dokumentasjon, samt veiledning av den enkelte bonde bidrar næringen til å fremme dyrevelferden for norske slaktekyllinger. 

Helse og velferd for kylling i Norge sammenlignet med andre land

Norske fjørfe har god helse og lav dødelighet både i europeisk og global sammenheng. Dette på tross av at vi i 2016 som eneste land i verden faset ut forebyggende tilsetning av  fôrtilsetninger med antibiotisk effekt som for eksempel narasin.

God smittebeskyttelse er avgjørende for å opprettholde god fjørfehelse. Og Norge har strenge krav til helsestatus og hygiene i forbindelse med import av dyr, noe som også viktig.

Når det gjelder dyrevelferd tyder sammenligning av våre tall på  dødelighet og tråputeskader med tall publisert i noen utenlandske vitenskapelige rapporter på at vi har gode resultater for disse sentrale velferdsindikatorene.