Metanproduksjon hos storfe
Når kuene fordøyer maten dannes det metangass. Dette er felles for alle drøvtyggere, forteller Egil Prestløkken. Han jobber som førsteamanuensis ved NMBU og forsker på drøvtyggerernæring og fôringredienser. Metangassen dannes i tarmsystemet av en type bakterier som kalles metanogene bakterier, forklarer han. Disse bakteriene lever helt uten oksygen og produserer metan gjennom en prosess som kombinerer overskuddet av hydrogen fra fermenteringen i tarmsystemet, med karbon. Når dyrene raper slippes metangassen ut i luften der den fungerer som en drivhusgass.
Les mer: Hva er klimagasser?
Les mer: Hva betyr metanutslipp fra kua.
Fôret kan redusere metanproduksjonen hos storfe
FNs klimapanel har konkludert med at klimagassutslippene må reduseres betraktelig for at vi skal klare å bremse klimaendringene. Norge har som mål å halvere utslippene innen 2030 og bli et lavutslippsland innen 2050. For å klare dette må vi kutte i alle sektorer. Gjennom landbrukets klimaplan er det satt utslippsreduserende mål, både gjennom overgang til fossilfri energi og en mer klimavennlig husdyrproduksjon.
Flere studier har vist at man gjennom fôring eller ved å tilsette bestemte ingredienser til husdyrfôret, kan påvirke produksjonen av metan, forteller Egil. Det er ulike mekanismer bak dette og ikke alt er kjent enda. Men det som er sikkert er at tarmfloraen spiller en viktig rolle.
Les mer: Hva er tarmflora
Noen ingredienser hemmer veksten av metanogene bakterier, mens de fremmer veksten av bakterier som ikke produserer metan. Det finnes også forbindelser som blokkerer enzymer eller mekanismer som er viktige for produksjonen av metan. De hemmer rett og slett hele prosessen og hindrer dannelsen av den uønskede gassen. Her skjer det veldig mye på forskningsnivå nå, forteller Egil, og spår spennende resultater som forhåpentligvis kan endre kuas klimastatus markant i årene som kommer.