Vann er den viktigste ressursen vi har i verden, og hele 70 prosent av det globale vannforbruket går til matproduksjon. Videre går en stor andel av dette vannet til å produsere kjøtt. Betyr dette at kua drikker vannet vårt? Ikke nødvendigvis. Man deler gjerne vannforbruket til jordbruket inn i tre forskjellige typer: Grønt, blått og grått.
Hva er forskjellen på grønt, blått og grått vannforbruk?
Blått vann er vann som finnes i innsjøer, elver og vassdrag, og inkluderer overflatevann og grunnvann. Reservoarene med blått vann fylles opp ved nedbør og ved smelting av is og snø. Drikkevann defineres som blått vann. I Norge er vi så privilegerte at vi også dusjer, vasker og skyller ned i doen med blått vann, ettersom vanntilgangen vår er god.
Grønt vann er vann som er tilgjengelig i jordsmonnet, og som kan absorberes av planter gjennom røttene. Det grønne vannet forlater jordsmonnet gjennom damping, men blir fylt opp igjen ved nedbør. Jord som er dekket av vegetasjon reduserer fordamping av grønt vann.
Grått vann er vann som er forurenset, men som kan resirkuleres og brukes på nytt. Mens blått og grønt vann lages av naturen, er det vi mennesker som lager grått vann. Avløpsvann er et eksempel på grått vann.
Les mer: Hva er et økosystem?
Grønt vann viktigst i matproduksjon
Når det gjelder produksjon av matvarer, er det en fordel å benytte så lite blått vann som mulig, da dette er en knapp ressurs. I en sammenstilling av vannforbruk i verdens matproduksjon, gjennomført av The Water Footprint Network i perioden 1996-2005, kom det frem at hele 78 prosent av vannforbruket til verdens matproduksjon kommer fra grønt vann/nedbør, mens kun 12 prosent av vannforbruket var av blått vann/drikkevann.
Varierende vannforbruk til produksjon av ulike matvarer
Forbruket av blått, grønt og grått vann varierer mellom matvarekategoriene og fra én matvare til en annen. Vannforbruket påvirkes av en rekke faktorer, blant annet av hvor mye vann som er tilgjengelig, tid på året, værforhold, temperatur, og av ulike jordbrukspraksiser.
Les mer: Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?
Hva er et bærekraftig vannforbruk?
Hvor mye eller lite bærekraftig et gitt vannforbruk er, avhenger i stor grad av hvor i verden du befinner deg. Selv om storfekjøtt er blant matvarene som krever høyest vannforbruk, er det i et vannforbruksperspektiv lite problematisk å produsere dette i Norge, da vanntilgangen her er god. Produksjonen av for eksempel nøtter er mindre vannkrevende enn kjøttproduksjon, men foregår i områder med dårligere tilgang på vann, i tillegg til at nøtteproduksjonen krever et høyere forbruk av blått vann – nesten 3 ganger så mye som kjøttproduksjon, ifølge en rapport fra Framtiden i våre hender. Å sette matvarer opp mot hverandre basert på hvor mange liter vann det kreves for å produsere, er dermed lite hensiktsmessig. Hvor produksjonen foregår, hvilke ressurser som er tilgjengelig, og hvilke klimaforhold som påvirker produksjonen, er viktigere enn antall liter som kreves når man skal vurdere hvor bærekraftig et gitt vannforbruk er.
Les mer: Hva er bærekraft?
Drikker norske kuer vannet vårt?
I en storfeproduksjon med kuer som er på beite store deler av året, og som hovedsakelig spiser grovfôr, som gress, er mesteparten av vannforbruket grønt vann. I produksjoner der kuene i større grad spiser kraftfôr, slik som melkekuer ofte gjør, forbrukes det en større andel blått vann. Til tross for at norsk storfe også forbruker en del blått vann, er det viktig å ta i betraktning at vi i Norge stort sett har god tilgang på vann, både blått og grønt. I normalår er det mye nedbør, og relativt lite fordamping på grunn av milde temperaturer. Det er dermed ingen konkurranse om vannressursene her til lands.
Det er imidlertid verdt å merke seg at vannforbruket til importerte fôrråvarer må tas med i beregningen når vi ser på vannforbruket til husdyra her i Norge. Til tross for at mesteparten av de importerte fôrråvarene også er produsert hovedsakelig på grønt vann, vil en større andel norskproduserte fôrråvarer redusere trykket på vannressursene globalt. Å øke norskandelen i fôret er noe landbruket jobber kontinuerlig med, og både husdyr- og fôrprodusenter har satt seg mål om bortimot 100 prosentnorskandel innen 2030.
Les mer: Spiser husdyra maten vår?
Sist oppdatert: fredag 17. november 2023