Å produsere mat medfører klimagassutslipp fordi det krever energi. For produksjon og distribusjon av mat følger også pakking, transport og matsvinn som også bidrar til CO2-utslipp.
Hvilke tiltak hjelper?
Miljøstiftelsen CICERO har sammen med Thomas Cottis laget en oversikt over ulike tiltak og hvor mye klimagassutslipp, målt i CO2-ekvivalenter, disse reduserer:
Tabell som viser hvilke tiltak som har mest effekt om man ønsker å redusere klimagassutslipp, målt i CO2-ekvivalenter. Øverst på listen ligger bytte til elbil fra dieselbil med 3300 per år og nederst på listen ligger kildesortering av søppel med 100 per år. En halvering av kjøttforbruket sparer 250-300 per år, avhengig av type kjøtt.
Klimagassutslipp fra kjøtt
Klimabelastningen knyttet til husdyrproduksjon er ulik for de ulike dyreslagene. Samtidig er ikke utslippene for et husdyrslag alltid det samme. Det avhenger for eksempel av hva slags fôr dyra har spist, om dyrene har vært friske og hatt god tilvekst, og hvor lenge de har levd. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kilo kjøtt mye, og utslipp fra norsk og nord-europeisk husdyrproduksjon ligger generelt mye lavere enn verdensgjennomsnittet.
Les mer om det norske klimaregnskapet.
- Klimagasser er gasser som bidrar til oppvarming av atmosfæren. Det kan være flere ulike gasser, som for eksempel karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser. De har ulik evne til å varme opp atmosfæren, men for å kunne sammenligne omregnes klimagassene ofte til CO2-ekvivalenter, som er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming.
- Utslipp av klimagasser knyttes klimaendringer som har en rekke negative ringvirkninger på jordklodens økosystemer. Endring i temperaturer verden over virker blant annet inn på biologisk mangfold, gir stigende havnivåer og økt forekomst av ekstremvær. Dette kan igjen ødelegge jordklodens potensial og muligheter for å avle/dyrke mat.
Drøvtyggerne, som storfe og sau, har høyest utslipp. Det er fordi de er beitedyr og spiser tungtfordøyelig materiale som gress, og nedbrytningen i fôrmagen medfører utslipp av metan. Om drøvtyggerne får kraftfôr som en delvis erstatning for gress blir utslippene derimot lavere. Hva slags type kraftfôr de får har imidlertid også betydning.
Enmagede dyr som grisen kan ikke utnytte gress som fôr direkte og må derfor få kraftfôr. Grisen utnytter kraftfôret effektivt og gir mye kjøtt per dyr. Dermed blir utslippene per kilo svinekjøtt lavere enn for kjøtt fra drøvtyggere. Å produsere 1 kilo norsk svinekjøtt er estimert til en klimabelastning på cirka 3 kilo CO2-ekvivalenter.
Også fjørfe spiser kraftfôr og utnytter det effektivt. I tillegg er det relativt små arealer som beslaglegges for hver kilo produsert fjørfekjøtt. Det gjør at klimagassutslippene fra fjørfe blir lave. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kilo kyllingkjøtt fra 3 til 6 kilo CO2- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon ligger i den nedre delen av skalaen.
Bærekraft handler om mer enn klimagassutslipp
Selv om norsk storfekjøttproduksjon generelt medfører høyere klimautslipp enn annen norsk kjøttproduksjon, er det likevel bærekraftig å produsere dette i Norge. Norsk matproduksjon må baseres mest mulig på det ressursgrunnlaget vi har, og vi har store og gode beitearealer som kun kan utnyttes av drøvtyggere.
I Norge har vi svært lite arealer som egner seg til dyrking av vegetabilske matvarer for humant konsum. Norske kyr har også generelt god helse og yter godt. Fordi vi i Norge ofte kombinerer melke- og kjøttproduksjon, har norsk storfekjøtt lavere miljøfotavtrykk enn kjøtt fra andre land. Kjøtt som importeres medfører også klimautslipp på grunn av unødvendig transport, slik at de reelle klimautslippene for importert kjøtt blir høyere enn selve produksjonen av kjøttet medfører.
Les mer: Hvorfor du bør velge norsk mat.
Les mer: Antibiotikabruk i norsk husdyrhold
TIPS: Dersom du velger norsk kjøtt bidrar du dermed til å gjøre klimautslippet av kjøttforbruket ditt så lavt som mulig.
Hva gjør kjøttprodusentene for å redusere sine klimagassutslipp?
Norske husdyr har generelt god helse, og gir mye mat per dyr sammenlignet enkelte andre land. På verdensbasis står husdyrproduksjonen for 14,5 % av de menneskeskapte klimagassutslippene, mens den norske husdyrproduksjonen står for rundt 6 % av Norges totale utslipp.
Les om klimatiltak i det norske landbruket.
I perioden 1990-2024 har det norske jordbruket redusert sine utslipp med 10,4% samtidig som produksjonen har økt. Likevel er det viktig å fortsette det gode arbeidet, med å utrede muligheter for å redusere utslippene ytterligere. Innenfor husdyrsektoren forskes det derfor blant annet på fôrutvikling, å avle fram dyr som gir mindre utslipp av klimagasser, samt bedre håndtering av gjødsel. Bedre planlegging og styring av gårdsdriften kan også bidra til lavere klimagassutslipp. Gjennom prosjektet Klimasmart landbruk er målet å lage et verktøy som den enkelte bonde kan bruke for å beregne klimagassutslipp fra sin gård, og identifisere hvor det kan være mulig å sette inn forbedringstiltak.
Fakta om norske klimagassutslipp:
- Av Norges totale klimagassutslipp står landbruket for 9,5 %. Av dette kommer cirka 90 % fra husdyrhold.
- De resterende 92 % av Norges klimagassutslipp kommer fra andre sektorer som olje- og gassutvinning, industri- og bergverk, veitrafikk og innenriks luftfart.
- Klimagassutslippene fra fordøyelsen til husdyr er metan. Metangass er en mer potent gass enn CO2, men brytes ned på 12 år, sammenlignet med CO2 fra fossile kilder som lever i atmosfæren i 200 år.
- Norsk storfekjøtt slipper ut 30 % mindre klimagasser enn verdensgjennomsnittet. Forklaringen er at norske kyr er friske og produserer mye, samt at vi i Norge ofte kombinerer melke- og kjøttproduksjon. Det gir lavere karbonavtrykk enn storfekjøtt fra andre land.
- Gjennomsnittlig kjøttforbruk i Norge tilsvarer et klimagassutslipp på ca. 500 CO2-ekvivalenter
- Én flytur tur-retur Paris med håndbagasje tilsvarer samme utslipp som et års gjennomsnittlig kjøttforbruk.
Sist oppdatert: mandag 10. juni 2024