Bærekraft handler om å leve på en måte som gjør at vi får det vi trenger, uten å ødelegge for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov. Tre områder må ivaretas for at noe skal være bærekraftig: miljø, økonomi og sosiale forhold.
Begrepet bærekraftig utvikling ble først brukt i rapporten Vår felles framtid i 1987. I rapporten defineres en bærekraftig utvikling som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Vi har kun én jordklode og begrenset med ressurser. Vi har sammen et ansvar for å ta vare på den, både for de som lever i dag, og for de som kommer etter oss.
Ordet bærekraft brukes i stadig flere sammenhenger. Det finnes ikke en universell definisjon på begrepet, men det er vanlig at det omhandler tre dimensjoner: miljømessige og sosiale forhold samt økonomi må ivaretas for at noe skal være bærekraftig.
Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. (Illustrasjon fra FN- Sambandet).
Miljømessige forhold handler blant annet om biologisk mangfold, vannforbruk, klimagassutslipp, bruk av landarealer, sprøytemidler, gjødsel og utslipp av miljøskadelige stoffer. Sosiale forhold handler om rettferdig fordeling av goder, utdanning, helsetjenester, ren energi, likestilling, fred, samarbeid, samt om å utrydde fattigdom og sult. Den økonomiske dimensjonen innebærer økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur, ansvarlig produksjon og forbruk, og reduserte ulikheter.
FNs Bærekraftsmål
FN tok utgangspunkt i de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling da de i 2015 kom ut med 17 bærekraftsmål med 169 delmål. Bærekraftsmålene er en felles arbeidsplan frem mot 2030, og adresserer globale utfordringer som sult, fattigdom, krig, ulikheter, klimaendringer og miljøødeleggelser. De mange målene og delmålene illustrerer at bærekraft er komplekst.
Illustrasjon av de tre dimensjonene i bærekraftmålene. (Illustrasjon lånt fra Utsira kommune).
Det er sammenhengen mellom de tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig. Oppfølging av målene innebærer en helhetlig tilnærming på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
På Regjeringen.no kan du lese mer om status for de enkelte bærekraftsmålene i Norge og internasjonalt.
Les mer: Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?
Sist oppdatert: onsdag 22. mai 2024