1) Hvorfor dyrkes det frem kunstig kjøtt?
Kjøtt har en sentral plass i vår matkultur, og er en viktig kilde til proteiner. En stadig økende befolkning på jorda betyr at mer mat må produseres. Selv om vi i Norge er nær selvforsynt når det gjelder kjøtt, er det klart at den globale økende etterspørselen av kjøtt må løses på alternative måter.
Med bakgrunn i klimagassutslipp fra storfe og økt bevissthet rundt dyrevelferd har det i flere år vært forsket på kunstig fremstilling av kjøtt. I 2013 ble verdens første lab-burger servert i London. Forskerne tror at de vil kunne levere kunstig kjøtt på markedet innen få år, men da til en høy pris.
2) Hva lages kunstig kjøtt av?
Lab-kjøtt utvikles fra kjøttceller, altså fra dyrets muskel, dyrket frem i laboratorium. Disse kjøttcellene kan enten komme fra dyrefoster eller fullt utviklede dyr. Muskelstamcellene tas ut og dyrkes videre på et laboratorium. Her får cellene tilført flytende næring, for eksempel fra alger. Når det blir mange nok muskelceller smelter disse sammen og danner muskeltråder, som etter hvert kobles sammen til en muskel som kan bearbeides til ulike kjøttprodukter.
3) Hvordan smaker kunstig kjøtt?
Utviklerne hevder at det smaker veldig likt som kjøtt, men foreløpig er det få som har smakt det. Det er trolig lettere å få til smaken og konsistensen på kvernede produkter enn på rene kjøttstykker, som for eksempel en biff. Kunstig kjøtt har ikke bein, marg eller blodårer. Det påvirker både smak og konsistens i tradisjonelle retter som for eksempel steik eller fårikål.
4) Er kunstig kjøtt sunnere?
Kjøtt inneholder flere næringsstoffer kroppen vår trenger, som proteiner, B-vitaminer og jern. Enkelte kjøttprodukter er også en betydelig kilde til mettet fett, som mange bør redusere inntaket av. Kanskje er det mulig å fremstille kunstig kjøtt uten for eksempel mettet fett i fremtiden.
Les mer: Hvorfor bør vi passe på inntaket av mettet fett?
5) Er kunstig kjøtt mer bærekraftig?
I Norge er det krevende å produsere plantemat til mennesker, og husdyrproduksjon er derfor en viktig del av matproduksjonen her til lands. I tillegg til å utnytte kornet som ikke oppnår matkvalitet, bidrar husdyr, som sau og storfe, til viktige økosystemtjenester når de er ute på beire. Videre er disse dyrene viktig for at vi får utnyttet de arealene vi har til å produsere mat, til tross for at vi bor i et land med kalde temperaturer og bratt terreng.
I land som har gode forutsetninger for planteproduksjon, og der husdyrproduksjonen går på beostning av annen mer miljø- og klimavennlig matproduksjon, kan kunstig fremstilt kjøtt være et alternativ. Produksjon av lab-kjøtt kan kanskje kreve lite energi og andre innsatsfaktorer, men det fulle miljøregnestykket får vi ikke før kunstig kjøtt produseres i storskala.
6) Er kunstig kjøtt tryggere?
Laboratoriefremstilt kjøtt har lavere risiko for matbårne sykdommer, som er en trussel i land med dårlig mattrygghet. I Norge er det strenge krav til dyrevelferd og matproduksjon, og det er liten risiko for matbårne sykdommer fra norsk egg og kjøtt.
7) Kan kunstig fremstilt kjøtt spare dyreliv?
Kunstig kjøtt fremstilles fra dyreceller, men det kan lages mye kjøtt fra få celler. Det betyr at færre dyr må slaktes.
8) Kan kunstig kjøtt lages uten muskelceller fra dyr?
Per i dag er det nødvendig med en animalsk base, som næres med vekstserum fra dyreblod, men det forskes på muligheten for å dyrke frem kunstig fremstilt kjøtt uten celler fra dyr. Fremtiden vil vise om det blir mulig å produsere kunstig kjøtt uten en animalsk base.
9) Er det noen ulemper knyttet til kunstig fremstilling av kjøtt?
Ettersom vi i Norge har begrensede arealer til å produsere plantemat til mennesker, er husdyrproduksjonen på mange måter bærebjelken i det norske landbruket. Mennesker kan ikke spise gress, og via husdyr som storfe og sau kan vi omdanne gress til menneskemat. I et bærekraftsperspektiv er det viktig å bruke alle tilgjengelig ressurser vi har for å produsere mat. Over 70% av norske bønder driver i dag med en eller annen form for husdyrproduksjon. En nedgang i husdyrproduksjonen vil trolig bidra til at landbruksarealer går ut av produksjon.
Beitende husdyr er viktige for det biologiske mangfoldet vårt, ved at de holder utmarkslandskapet åpent og gjødsler jorda her. De bidrar også til karbonlagring i jorda.
Produksjon av lab-kjøtt vil aldri kunne bruke jorda på samme måte. En overgang til få eller ingen beitende husdyr i Norge vil bety gjengroing og færre arter, som blant annet pollinerende insekter. Det kan også være at landskapet vårt i mindre grad vil fange CO2 fra atmosfæren. Lab-kjøtt kan også by på etiske utfordringer, ettersom det er et kostbart produkt og derfor trolig ikke vil være tilgjengelig for alle.
Les mer: Hva betyr kjøtt for CO2-utslippet ditt?
10) Hva er fremtiden for kunstig fremstilt kjøtt?
Foreløpig klarer man ikke å lage kunstig fremstilt kjøtt i storskalaproduksjon. Fremstillingen er per i dag både avansert og kostbar. En rekke institutter forsker på kunstig fremstilling av kjøtt, og det vil trolig bli tilgjengelig i fremtiden. Dersom forskerne klarer å finne en produksjonsmåte for kunstig fremstilt kjøtt som egner seg i storskala, vil det sannsynligvis også bli mulig med kunstig fremstilling av andre matvarer. Imidlertid er det nok lenge til du og jeg kan kjøpe dyrket kjøtt i butikken.
Du kan lese mer om labratoriekjøtt hos Bioteknologirådet og Nofima.
På engelsk omtales kunstig fremstilt kjøtt som lab-grown meat, cultured meat, artificial meat eller clean meat.
Clean meat sikter til klima-rent fordi det kunstige kjøttet antas ikke å påvirke miljøet på samme måte som ulike kjøttproduksjoner kan. På norsk betyr rent kjøtt imidlertid at det et et renskåret stykke kjøtt , altså ikke bearbeidet og gjerne med lavt fettinnhold.
I Norge brukes som regel betegnelsene kunstig kjøtt eller lab-kjøtt om laboratoriedyrket kjøtt.
Sist oppdatert: mandag 10. juni 2024