Hva er regenerativt landbruk?

Det finnes mange ulike driftsmetoder for å produsere mat på, og regenerativt landbruk er en metode som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. 

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som refererer til et landbruk med mål om å forbedre og bygge opp jorda. Dyrknings- og beitemetodene som brukes i regenerativt landbruk binder mer CO2 enn de slipper ut. Metodene som brukes innebærer blant annet å bearbeide jorda så lite som mulig ved å minimere pløying og maksimere jorddekke, å tilbakeføre organisk materiale til jorda, å benytte ulike former for dekkvekster og fangvekster, vekstskifte, å øke fotosyntesen og å bidra til biologisk mangfold. Målrettet beiting er også en del av metodene som brukes.

Metodene og tankegangen i regenerativt landbruk har sitt utspring fra det tradisjonelle og økologiske landbruket, i kombinasjon med ny kunnskap om livet i jorda og praksiser fra konvensjonelt landbruk.

Et godt jordliv er et viktig prinsipp i regenerativt landbruk

I regenerativt landbruk er det viktig å bearbeide jorda så lite som mulig, slik at jorda får tiden den trenger for å lage et godt vekstgrunnlag for planter. Ved å unngå pløying dannes det mer av den næringsrike humus-jorda. Bruk av kompost og møkk fra husdyra istedenfor bruk av kunstgjødsel er også et viktig prinsipp i regenerativt landbruk fordi det bidrar til en næringsrik jord.

Bruk av fangvekster har også vist seg å ha positiv effekt på jorda, og er derfor et viktig prinsipp i regenerativt landbruk. Fangvekster binder karbon ved å tilføre biomasse til jorda, ved hjelp av røttene sine. Fangvekster med dyptvoksende røtter bidrar også til en mer luftig jord fordi det løser opp pakket jord. Samtidig gir fangvekstene økt mikrobiell aktivitet, økt variasjon av vekster, og vil dermed også øke det biologiske mangfoldet ved å tiltrekke seg mer innsekter og fugler.

Beitedyras rolle i regenerativt landbruk

Et annet prinsipp i regenerativt landbruk er å etterligne naturlige økosystemer. Her står bruken av beitedyr sentral. Beitedyr, som ku, sau og geit, bidrar til å gjødsle jorda, spre frø og holde landskapet nede. Det skaper et mangfold av liv, både under og over jorda. Det som skiller regenerativt landbruk fra konvensjonelt landbruk når det kommer til bruk av beitedyr, er at man i regenerativt landbruk prøver å etterligne måten ville beitedyr forflytter seg på. Beitedyra flyttes rundt på beiteområder før gresset rekker å bli nedbeita. Da rekker plantene å restituere, og fotosyntesen i enga øker i løpet av sesongen. Mer fotosyntese betyr økt karbonopptak fra atmosfæren. På den måten bidrar beitedyr til karbonfangst ved å gjøre det de kan best: tråkke rundt og spise gress. Til gjengjeld får beitedyra godt beite.