Beitemark er den største årsaken til menneskers arealbruk globalt, og det brukes dobbelt så mye landareal til å produsere kjøtt og melk enn det brukes for å dyrke matvekster. De siste 20 åra har beitearealene sluttet å øke og gått ned for første gang på flere hundre år, til tross for at produksjonen av melk og kjøtt fra drøvtyggere fortsetter å øke.
Årsaken til at arealbruken går ned, samtidig som produksjonen går opp, er blant annet tilgang på veterinærtjenester, bedre fôring (både bedre grovfôr og økt tilgang på kraftfôr), fremavlede husdyrraser og bedre oppstalling. Til sammen gir dette friskere dyr som vokser raskere, yter høyere og spiser mindre fôr.
Den gradvise overgangen fra ekstensiv til intensiv drift gjør det mulig å produsere samme mengde kjøtt og melk med færre dyr, noe som reduserer klimaavtrykket til maten.
I motsetning til Norge, der vi har tilgang på store utmarksområder, er konvertering av land til beiteområder et stort problem i mange andre land. En overgang fra ekstensiv til intensiv drift, der dyra i større grad spiser kraftfôr kan spare både landområder og klimagassutslipp. I tillegg er hele 86 prosent av fôret som husdyra spiser basert på råvarer som vi mennesker ikke kan, ikke bør eller ikke ønsker å spise. At husdyra konverterer disse råvarene til mat som vi mennesker kan spise, er bærekraftig.