Hvor selvforsynte er vi her i landet?

Norge er et av landene som importerer mest mat

Selvforsyningsgraden på mat i Norge er 45 %. Det betyr at vi importerer over halvparten av de kaloriene som nordmenn konsumerer. Tar vi importerte råvarer som går til husdyrfôr med i regnestykket, ender vi opp med en selvforsyningsgrad på 39 %. Dette gjør Norge til et av de landene i verden som importerer mest mat.

NIBIO har beregnet selvforsyningsgraden, basert på data fra årene 2019-2020, på de ulike råvaregruppene kjøtt, meieri, egg, potet, grønnsaker, frukt og bær, korn, fisk, belgvekster, margarin, sukker og kakao. Tallene viser at vi er godt dekket på råvarer fra husdyrproduksjon, men at vi har en del å gå på når det gjelder frukt, bær, grønnsaker og korn.

Husdyrproduksjonen bidrar til selvforsyning

I figuren over kan du se hvor selvforsynt vi er på de ulike matvaregruppene (basert på data fra 2019-2021). Selvforsyningsgraden på egg er beregnet til 99 % (korrigert for fôrimport er den 81 %). Videre produseres 91 % av kjøttet og 96 % av meierivarene nordmenn spiser, i Norge (75 % og 79 % korrigert for fôrimport). Av det totale kaloriinntaket i det norske kostholdet, står kjøtt, egg og meieri for rundt 35 %.

Beveger vi oss fra land til hav, er selvforsyningsgraden på fisk 80 %. Også her har NIBIO utført beregninger som tar med i betraktningen at en andel av fôret til oppdrettsfisken er importert (92%). Dette gir en selvforsyningsgrad på 66 % hvis det korrigeres for fôrimport.

Grønnsaker, korn og frukt

Poteten er blant de vekstene vi har best forutsetninger for å produsere i Norge. Den kom til Norge for 250 år siden og har fått en sentral plass i det norske kostholdet. Av potetene som spises i dag er 76 % norskprodusert. Årsakene til at vi importerer poteter er flere. Industrien bruker for eksempel en god del norske poteter i produksjonen, men det importeres også utenlandske matpoteter til ulike former for prosessering. Det har også vært en økende etterspørsel i befolkningen, etter potetsorter som er vanskeligere å produsere i Norge.

Når det gjelder grønnsaker, så går det meste av grønnsakene som produseres i Norge til menneskemat. Vi produserer grønnsaker både på frilans, det vil si ute på åkrene, og i drivhus. Produksjonen av grønnsaker har økt de siste 20 årene og selvforsyningsgraden på grønnsaker er beregnet til 48 %. Selv om vi produserer en god del selv her i Norge, importerer vi altså mer enn halvparten av grønnsakene vi spiser. Noen av årsakene er blant annet faktorer som at forbrukerpreferansene gradvis har beveget seg bort fra de typisk norske grønnsakene, samt at vekstsesongen og klimaet legger begrensninger på hvilke sorter vi har mulighet til å produsere. Vi har matjordarealer til å markant øke produksjonen av grønnsaker som løk, gulrot, sellerirot og kål. Men for å muliggjøre en slik økning, kreves endringer i både forbruksvaner og i verdikjeden.   

Når det gjelder korn, ligger ofte andelen norsk korn i melet som brukes i Norge på rundt 50-70 %, avhengig av klimatiske forhold. Ettersom vi importerer en god del brød og bakevarer blir norskandelen på korn totalt sett lavere. NIBIO har estimert norskandelen på matkorn til 30 % for årene 2019-2021.

Frukt og bær er råvarer som vi importerer mye av. Det er både på grunn av klimaet vårt og en relativt kort sommer, men også fordi vi har fått smaken på mer tropiske frukter som bananer, avokado og mango. I Norge produserer vi derimot en god del epler og jordbær og det er viktig å støtte opp om disse råvarene i sesong. Totalt sett er vi 6 % selvforsynt med frukt og bær.  

Belgvekster, nøtter, sukker, kaffe og margarin

Svært lite av ertene, belgvekstene og nøttene som produseres i Norge går til oss mennesker. Belgvekster og erter er proteinrike vekster som ofte krever varmere temperaturer og en lengre vekstsesong enn det vi har i Norge for å få til en nevneverdig produksjon.

I likhet med belgfrukter dyrker og produserer vi lite til ingenting av det vi konsumerer av sukker og kaffe. Dette er fordi kaffeplanten og sukkerør er vekster som krever et langt varmere klima. Det produseres imidlertid noe sukker gjennom glukose fra potetproduksjon og selvforsyningsgraden ender dermed opp på 1 %.

Tidligere ble en god del margarin produsert i Norge, basert på animalsk fett fra hval og fisk. Med en overgang til plantebasert fett, i stor grad fra soya, har norskandelen blitt drastisk redusert og estimeres i dag til å være 0 %. 

Husdyrbasert matproduksjon kontra plantebasert

Den høye norskandelen på husdyrbasert matproduksjon står i kontrast til den relativt lave norskandelen på plantebaserte råvarer i kostholdet vårt. Dette kan til dels forklares av forbrukervaner og hva vi nordmenn spiser innenfor de ulike matvarekategoriene. Mye av forklaringen må allikevel tilskrives klimaet vårt. Motoren i matsystemet er fotosyntesen, og det er den som sørger for at plantene spirer og gror og bidrar med vekster som kan spises av oss mennesker eller av husdyrene våre. Den norske vinteren som er relativt lang, med dårlige lysforhold og lave temperaturer, gjør at plantene kun kan fotosyntetisere i deler av året. Energien som ligger i plantene kan imidlertid tas vare på gjennom vinteren, gjennom tørking av korn og gras.

Husdyrene er et viktige for å utnytte denne energien. Å legge til rette for en god balanse mellom de ulike brikkene i matsystemet er viktig for å opprettholde selvforsyningsgraden, og for et bærekraftig norsk matsystem.