Å jobbe som kyllingbonde sammen med mannen sin, Hans Ole Klomstad, synes Beate er givende. Selv om det er lange dager med mye hardt arbeid kan de ikke tenke seg et annet yrke.
– Å være med på å fø Norges befolkning med kylling, og å sikre matproduksjonen er jeg stolt av, sier hun.
Klimaet avgjør produksjonen
Beate forteller at det er været som setter begrensninger for hva de kan produsere på gården i Trøndelag. Flere andre gårder i området dyrker grønnsaker og andre vekster, men akkurat her hvor deres gård ligger er det ikke mulig. Gården deres ligger i et område med mye sand i jorda, og det er begrenset hva annet enn poteter de kan produsere.
– Vår matproduksjon er bærekraftig og god utnyttelse av både land og jord. Siden det er et vanskelig område i landet å dyrke mat på, passer det derfor bra å drive med kyllingproduksjon her.
Naturlig gjødsel i jorda
Beate forteller at møkka fra kyllingen er veldig fin som gjødsel, og at det er vinn-vinn å drive sirkulært.
– Når man skal drive med kylling, må man ha arealer for å kvitte seg med gjødselen. Vi lagrer det selv og sprer det utover jordene på gården.
Les mer om gjødsel her.
Ja takk til mer norsk fôr
Det som produseres mest av i Trøndelag er korn eller gras som går til dyrefôr. På grunn av landsdelens varierende klima er det er vanskelig å oppnå god nok matkvalitet på kornet slik at det kan spises av mennesker. Derfor går mye av dette til dyra.
Norsk korn utgjør størstedelen av husdyrfôret i landet, men en del av fôret består også av importerte proteinkilder, eksempelvis soya. Per i dag er vi helt avhengige av å importere noen råvarer til kraftfôret på grunn av klimaet her i Norge. Det er nødvendig for at vi skal kunne utnytte det norske kornet som ikke er av matkvalitet.
– I kyllinghuset derimot har klimaet ikke noe å si, for der er det alltid fint vær, avslutter Beate med et smil.
Les mer om kraftfôr.
Les mer om kraftfôr og soya.
Spiser husdyra maten vår?
Sist oppdatert: fredag 3. januar 2020