Jorden kan binde karbon fra atmosfæren
Gjennom fotosyntesen fjerner plantene CO2 fra atmosfæren. Karbonet i CO2 kombineres med vann for å lage karbohydrater, som de igjen bruker til å vokse. Overskuddet overføres til røttene, og til mikroskopiske sopp og bakterier som lever i jorden. Jo lengre røtter, jo dypere ned i jorden transporteres og lagres karbonet.
Beitedyra kan bidra til å øke karbonopptaket
Storfe og sau er drøvtyggere som i stor grad kan leve av gress og urter. I Norge er 3 % av landarealene dyrkbar mark, og bare èn tredjedel av dette igjen er godt egnet til å dyrke mat til oss mennesker. Når tilgangen på matjord er såpass lav, er beitedyra viktige for å omsette beitemarkressursene til mat.
Les mer: Dyrket mark - en knapp ressurs i Norge.
Drøvtyggere produserer metan når de fordøyer gresset. Metan er kraftig klimagass, men den brytes raskere ned enn CO2 og omtales dermed som kortlivet. I likhet med andre klimagasser er det viktig å redusere utslippene av metan. Derfor jobbes det målrettet med å minske metanutslippene fra drøvtyggere gjennom avl og nye fôringredienser.
Les mer: Fôret kan redusere klimagassutslipp fra kua.
Nyere forskning peker også på at beitedyra kan bidra positivt i klimasammenheng. Når dyrene tramper og spiser på og rundt gresstuene, danner nemlig plantene røtter som strekker seg dypere ned i jorden. På den måten kan beiting bidra til å øke opptaket og lagringen av karbon i jorda. I tillegg kan dyrene stimulere aktiviteten hos sopp og bakterier som binder karbonet i jorden. Dette er et godt eksempel på samspillet i naturen, der planter, dyr og mikroorganismer interagerer med hverandre.
Optimalisering av beite
Men det er ikke gitt at beiting fører til netto opptak av karbon. Om det er for mange dyr på ett sted kan det gjøre at beitemarkene brytes ned og avgir karbon. Derfor er det viktig å tilpasse antallet dyr til områdene de skal beite på. Her spiller også faktorer som temperatur, nedbør og sammensetning av planter inn.
I Norge har vi problemer med at beitemarkene gror igjen. Mange av de rødlistede artene lever på de åpne beitemarkene. Derfor kan beitedyra også spille en positiv rolle i arbeidet med å ta vare på biomangfoldet.
Les mer: Hvordan påvirker drøvtyggerne vårt biologiske mangfold?.
De positive effektene av beitedyra understreker viktigheten av å tenke på matproduksjon som et helhetlig system, der dyra er en viktig brikke i landbrukets økosystem. Samtidig som vi jobber med å redusere utslippene av metan fra drøvtyggere, må vi øke kunnskapen om hvordan storfe, sau og geit kan bidra positivt i klimaarbeidet.
Mangler kunnskap
Mye er fortsatt usikkert når det gjelder klimaeffekten av beiting. Vi mangler sikre data på mengden karbon som tas opp ved ulike former for beiting. Det er sannsynligvis avhengig av både sammensetningen av vekster, jordsmonn og klima. Potensialet for opptaket av karbon vil dermed varierer mellom ulike regioner og fra år til år. På grunn av denne usikkerheten, er effekten av beiting foreløpig ikke tatt med i klimaregnskapet, og det er kun utslippene fra drøvtyggerne som tas med i betraktning når man vurderer effekten på klima.
Sist oppdatert: torsdag 23. mai 2024