Kan vi spise kjøtt og likevel ta vare på kloden?

Hvordan kan det være bærekraftig å spise kjøtt når rødt kjøtt har høyere klimagassutslipp enn annen matproduksjon?

– Først og fremst er det viktig å huske på at bærekraft er mer enn bare klimagassutslipp. Selv om det er viktig at vi reduserer klimagassutslippene, er det flere aspekter å ta hensyn til når vi skal diskutere om noe er bærekraftig. Ressursgrunnlaget, eller de naturgitte forutsetningene vi har i Norge til matproduksjon, er en av dem. Vi må også sikre en høy selvforsyningsgrad samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet vårt.  

Hvorfor er det norske ressursgrunnlaget relevant når vi snakker om bærekraft?

– Både klimaet og landskapet i Norge gjør at vi har begrensede muligheter til å produsere mat på land. Norge er blant landene i verden med minst dyrkbart areal i forhold til totalt landareal, der kun 2,1 % av landet vårt er dyrka mark. Av dette er 1/3 egnet til å dyrke korn, oljevekster, belgvekster og grønnsaker til mennesker, mens 2/3 er best egnet til gressproduksjon. Til tross for at vi har lite dyrka mark, har vi mye utmark, forklarer Rebekka. Hele 45% av arealet vårt er klassifisert som god beitemark. Drøvtyggere som ku og sau kan utnytte den til matproduksjon fordi de kan omdanne gress og andre planter til næringsrik mat som vi mennesker kan spise, i form av kjøtt og melk. 

Les mer: Drøvtyggere utnytter beiteressurser.

- Mens drøvtyggerne sørger for at vi får utnyttet gressressursene, bidrar fjørfe og svin til at vi får brukt alt kornet vi produserer til matproduksjon. Det røffe og varierte klimaet vårt gjør nemlig at kvaliteten på kornavlingene varierer fra år til år. I år med for lite eller for mye nedbør, og i år med kort vekstsesong på grunn av lave temperaturer, er det vanskelig å oppnå proteininnholdet som er ønskelig for å bruke hveten til baking. Kornet som ikke oppnår de satte kravene til kvalitet, brukes som råvare i kraftfôr slik at husdyra våre får mat. I gjengjeld får vi kjøtt, egg og melk. I tillegg går mesteparten av bygget (99%) og havren (98,5%) som dyrkes her til lands til husdyra. Det er rett og slett fordi vi har andre kostholdsvaner enn tidligere. Nå foretrekker norske forbrukere ris og pasta til fordel for det gode, gamle bygget.

God ressursutnyttelse er viktig i et bærekraftperspektiv, og FNs klimapanel anbefaler hvert enkelt land å utnytte tilgjengelige naturressurser til matproduksjon på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. At husdyra utnytter kornet vi ikke spiser selv er derfor bærekraftig.

Hvilken rolle spiller selvforsyningsgraden for om noe er bærekraftig?

– Ved å importere mat, bidrar vi til å beslaglegge arealer i andre land, noe som fører til et større press på matressursene globalt. Det gjør oss mer sårbare i krisesituasjoner, og svekker dermed den norske matsikkerheten. Ettersom vi har begrensede arealer til å dyrke matvekster, betyr produksjonen av kjøtt, egg og melk mye for den norske selvforsyningsgraden. Til tross for lav andel dyrka mark har vi i dag en selvforsyningsgrad på 36-45%, avhengig av om man korrigerer for fôr eller ikke. Uten husdyra ville vi ha måttet importere mye mer av maten vi spiser. 

Les mer: Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning. 

Hvordan påvirker husdyra det biologiske mangfoldet i Norge?

– Når ku, sau og geit beiter, hindrer de at kulturlandskapet gror igjen. I dag bor rundt halvparten av de utrydningstruede artene i naturbeitemark og åpent lavland. Disse artene vil forsvinne om områdene gror igjen, forklarer Rebekka. 

Les mer: Hvordan påvirker drøvtyggere vårt biologiske mangfold?

Hvorfor er det viktig at vi produserer vår egen mat i Norge? Kan vi ikke heller importere det vi trenger?

– Klimaendringer gjør den globale matproduksjonen sårbar, og fører til hyppigere forekomster av tørke, flom og sykdomsutbrudd og, i verste fall, krig. Å være i stand til å produsere mat til egen befolkning sikrer at vi har tilgang på mat, også i krisesituasjoner, sier Rebekka.

En annen grunn til at vi bør opprettholde norsk matproduksjon, er at vi i Norge stiller høyere krav til matproduksjonen enn i andre land, tilføyer hun.

– Vi har blant annet strengere krav til dyrevelferd, lavere bruk av antibiotika, og mindre bruk av sprøytemiddel. Norskprodusert storfekjøtt har også lavere klimagassutslipp enn importert kjøtt fordi mesteparten av det norske storfekjøttet kommer fra kyr som leverer både melk og kjøtt. I tillegg har vi friske dyr som utnytter fôret godt, noe som også er positivt i et klimaperspektiv.

Ved å importere mat, legger vi beslag på arealer og ressurser i andre land. For at verden skal kunne produsere nok mat til en stadig voksende befolkning må hvert enkelt land utnytte de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon, på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet.

Hvordan kan norsk kjøtt være bærekraftig når husdyra fôres med importert soya?

For at husdyra skal vokse og holde seg friske, er de avhengige å få i seg nok protein gjennom kosten. Soya er den viktigste proteinkilden i fôr, både i Norge og globalt. Kraftfôret til norske husdyr består i underkant av 10% importert soya. Vi importerer soya fordi det per i dag ikke er mulig å produsere tilstrekkelig med proteinråvarer av god nok kvalitet i Norge. Soya inneholder en lav andel karbohydrater og en høy andel protein, noe som gir rom for en høyere andel norsk korn enn om man for eksempel brukte raps som proteinkilde. I tillegg til at soya gjør det mulig å øke produktiviteten på norske kornressurser, har råvaren et lavere klimagassutslipp enn mange av de alternative fôrråvarene. I et bærekraftperspektiv bør kraftfôret baseres på norske råvarer så langt det lar seg gjøre. Forskning på proteinkilder til kraftfôr som kan erstatte soya er derfor en viktig prioritet for det norske landbruket.

Les mer: Kraftfôr og soya. 

Hvorfor kan vi ikke dyrke mer grønnsaker enn det vi gjør i dag når det er mer klimavennlig?

– Kun 1% av Norges totale areal er egnet til produksjon av matplanter. Det er mulig å øke produksjonen av korn, grønnsaker og belgvekster utover dette. Det er også et potensial for å dyrke mat på nye måter. Drivhus gjør det mulig å dyrke frukt og grønt som vi vanligvis ikke kunne produsert under norske forhold, og aaquaponics, der man dyrker fisk og planter i samme system, vertikal dyrking, lab-kjøtt og dyrking av microgreens er andre eksempler på hvordan man kan produsere mat på utradisjonelle måter. Men det er likevel begrenset hvor mye vi kan produsere, og det vil ikke dekke energi- og proteinbehovet vårt like godt.

Hvordan kan jordbruket  redusere sine klimagassutslipp hvis vi ikke skal redusere kjøttproduksjonen?

– Det norske jordbruket jobber kontinuerlig med å redusere klimagassutslipp, og har inngått en avtale for å redusere utslippene sine med 5 millioner CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Det foregår en rekke forskningsprosjekter på klimatiltak i landbruket, blant annet på mer klimavennlig fôring av drøvtyggere, utfasing av fossilt brennstoff og karbonfangst.

Hvilket råd vil du gi til oss som vil spise mer bærekraftig?

– Det viktigste vi kan gjøre er å spise norsk mat! Da bidrar du til å opprettholde norsk matproduksjon, samtidig som du får mat som er produsert under strenge krav, bidrar til norske arbeidsplasser, verdiskaping, vedlikehold av kulturlandskapet og bosetting over hele landet, sier hun.

– For å spise mer norsk mat kan du for eksempel bytte ut importerte matvarer, slik som ris og pasta, med norske alternativer av bygg. Prøv å følge årstidene og velg maten som er i sesong. I sommerhalvåret er  norskprodusert frukt og grønnsaker lett tilgjengelig. Norsk kjøtt har vi tilgang på hele året.

– Et siste, viktig tips er å ikke kjøpe inn for mye mat. I dag kastes 1/3 av all maten som produseres globalt. Det er ikke bærekraftig. Med andre ord, spis norsk, spis variert og spis opp!