Landbrukets klimaplan

Klimautslipp fra jordbruket

Norges utslipp var i 2023 på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Totalt 9,5 prosent av dette kom fra jordbruk. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. For å oppnå dette må man redusere utslipp fra alle sektorer.

Les mer: Spørsmål og svar om klima og matproduksjon

Landbrukets klimaplan

I 2020 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen med mål om å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket med 5 millioner tonn i årene mellom 2021 og 2030.

Klimaplanen legger vekt på at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelser uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller redusere antall beitedyr som kyr, sau og geiter. Samtidig som man jobber for et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser må målet om økt matproduksjon og selvforsyning fortsatt ligge fast. Den presiserer at jordbrukets viktigste oppgave i forhold til klima, er reduksjon av utslipp per produserte enhet. 

Ni satsingsområder

Planen tar for seg ni satsingsområder og foreslår flere tiltak som kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket. Blant disse finner vi: 

• Implementering av klimakalkulatoren og klimarådgivning i landbruket. 
• Målrettet avl for å oppnå reduksjon av metanutslipp fra drøvtyggere og god dyrehelse. Dette vil bidra til å kutte utslipp per produksjonsenhet.
• Bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg.
• Bedre gjødselhåndtering og spredning. 
• Overgang til fossilfri oppvarming og energibruk. 
• klimavennlig fôring - utvikling av fôrstrategier som reduserer metanutslipp fra husdyr. 
• Agronomiske tiltak som øker opptak og binding av karbon i jord. 
• Fossilfri maskinpark - Overgang til maskiner drevet av fornybare energikilder for å redusere fossile utslipp.
• Klimarisiko og klimatilpasning - Utvikle strategier for å håndtere klimarisiko og tilpasse landbruket til endrede klimaforhold.

Avtalen understreker at det på enkelte områder er store kunnskapshull og at tiltakene kan endres etter hvert som man får ny og oppdatert kunnskap. Videre poengteres det at å gjennomføre tiltak som flytter produksjonen ut av Norge, og dermed bidrar til karbonlekkasje, ikke er god miljøpolitikk.

Matsvinn må ned

I tillegg til tiltakene som skal gjennomføre i jordbruket, sier avtalen at regjeringen skal jobbe med forbruksendringer som indirekte bidrar til kutt i klimagassutslipp fra sektoren. Her finner vi blant annet målet om å halvere matsvinnet innen 2030 og å endre det norske matkonsumet slik at det i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostholdsrådene.

Les mer: Hvorfor er matsvinn et problem?