Slik lager du et beredskapslager hjemme

I Norge har vi generelt sett god tilgang på nok, næringsrik og variert mat, og de fleste vil si at matsikkerheten er god. Likevel har matsikkerhet fått økende oppmerksomhet de siste årene. Klimaendringer, pandemier, naturkatastrofer og krig er bare noen eksempler på hendelser som bidrar til økt sårbarhet i handelssystemene med matvarer. Ettersom vi importerer mer enn halvparten av maten vi spiser er vi, i tillegg til en stabil innenlands produksjon, avhengig av velfungerende internasjonale markeder. Hendelser som påvirker matproduksjonen i andre land, påvirker også tilgangen på mat her i Norge. God matvareberedskap gjør oss bedre rustet i slike situasjoner.

Å ha en høy selvforsyningsgrad, som betyr at vi produserer mest mulig av maten vi spiser selv, er et viktig bidrag til norsk matsikkerhet. Men visste du at du kan styrke norsk matsikkerhet ved å lage ditt eget beredskapslager med mat?

Les mer: Norsk selvforsyning og matsikkerhet - hvorfor er det så viktig?

Du er en del av nasjonal matvareberedskap

Et eget beredskapslager med mat og drikke er viktig i situasjoner der det bryter ut krig eller skjer noe annet som påvirker matproduksjonen nasjonalt eller lokalt. I tillegg kan det være nyttig hvis mindre uforutsette hendelser skulle inntreffe, som for eksempel ved strømbrudd. Det kan lønne seg å ha en del basisvarer hjemme. Da er du allerede lang på vei, ettersom mange av disse har lang holdbarhet. 

Har du et beredskapslager er du enda bedre rustet til å klare deg selv, uavhengig av hva som skulle skje. 

Dette bør du ha i ditt beredskapslager

Hermetikk og matvarer med lang holdbarhet, som knekkebrød, posesupper, havregryn og andre tørrvarer, egner seg godt som en del av et beredskapslager. 

Her finner du eksempler på matvarer med lang holdbarhet. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at du har mat nok til å klare deg selv i én uke. For å sikre at det er nok mat og drikke til å mette hele husholdningen, anbefales det at matberedskapslageret inneholder:

• 21 liter vann per person - her kan du lese om lagring av vann
• 4 pakker knekkebrød per person
• 2 pakker havregryn per person
• 7 bokser middagshermetikk eller 7 poser tørrmat per person
• Noen poser tørket frukt, nøtter, kjeks og sjokolade

For å sikre lang holdbarhet på drikkevann, rengjør beholdere grundig, bruk kaldt vann fra springen, og oppbevar dem på et mørkt og kjølig sted.

Gå gjerne gjennom matberedskapslageret med jevne mellomrom, bruk opp matvarer som nærmer seg utgangsdato, og fyll på med nye. På den måten forhindrer du matsvinn.

De fleste av oss er avhengige av strøm for å tilberede mat, så ikke glem å tenke på hvordan maten kan tilberedes uten tilgang på strøm. En grill eller kokeapparat som går på gass kan være nyttig å ha for å kunne varme opp mat eller vann ved strømbrudd. Har du ved og fyrstikker liggende, kan du lage mat på bål.

Vurder å anskaffe gass- eller parafinovner beregnet for innendørs bruk som alternative varmekilder. Det er også viktig å ha avtaler om overnatting dersom du ikke har alternativ oppvarming hjemme.

Du kan lese mer om beredskap i brosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Beredskapshage - kjøkkenhagen som spiskammer

Ved å dyrke din egen mat kan du få et ekstra matlager, og på den måten bidra til nasjonal matvaresikkerhet. Alt du trenger er en hageflekk, eller en pallekarm, litt basiskunnskap om dyrking, foredling og lagring av maten - så er du klar! 

I beredskapshagen er det lurt å satse på grønnsaker som trives i norskt klima og som er garantert god avling. Eksempler på dette er poteter, rotgrønnsaker, jordskokk, gulrøtter, erter og bønner. Frukttrær, bærbusker og flerårige grønnsaker er også fint å ha i hagen, da de krever minimalt med innsats. 

Det finnes masse informasjon tilgjengelig på nett om hvordan du går frem for å lage deg en beredskapshage.