Spørsmål og svar om klima og matproduksjon

Hva er egentlig klimagasser og hvorfor må disse reduseres?

Klimagasser er gasser som bidrar til oppvarming av atmosfæren. Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og f-gasser er eksempler på klimagasser. Klimagassene fanger strålingsvarme fra sola, som er reflekter fra jordoverflaten og som egentlig er på vei vekk fra jordas atmosfære, og sørger for at den blir værende litt i atmosfæren. Dette kalles divhuseffekten og bidrar til at temperaturene er høyere enn det ville vært uten klimagasser.

Menneskelig aktivitet, gjennom forbrenning av fossile energikilder som olje, kull og gass har ført til at nivåene av klimagasser har økt, slik at det i dag er stigende konsentrasjon av  atmosfæren. Det fører til at temperaturen på jorda stiger og at klimaet endrer seg.

Klimaet har endret seg gjennom naturlige prosesser tidligere, men dagens klimaendringer skjer raskere. Det har en rekke negative ringvirkninger på jordklodens økosystemer, og for matproduksjonen som vi mennesker avhenger av. 

Hvor mye av Norges totale utslipp står landbruket for?

I 2023 var Norges totale klimagassutslipp på 46,6 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Jordbruket står for 9,5 prosent av dette. Norges utslipp fordeler seg som vist på bildet under. 

Tallene på infografikken er fra 2022, men fordelingen er nesten lik for 2023.

Les mer her: Det norske klimaregnskapet.

Hva er de viktigste klimagassene fra jordbruket?

I Norge er jordbruket den største kilden til utslipp av både metan og lystgass. Mesteparten av metanutslippene kommer fra fordøyelsen til drøvtyggere, som sau og ku, mens resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgassutslippene fra landbruket kommer hovedsakelig fra spredning av husdyrgjødsel, men også fra dyrking av myrer, lagring av gjødsel og nedbryting av planterester (f.eks. halm).

Hva er forskjellen på metan og CO2?

Både metan (CH4) og karbondioksid (CO2) er klimagasser. Hovedforskjellen på klimagassene er styrken og levetiden deres. Metan har en stor klimaeffekt når den er i atmosfæren, mens levetiden er relativt kort (ca. 12 år). CO2 virker ikke like sterkt som metan på kort sikt, men har en mye lengre levetid i atmosfæren (hundrevis av år).  

Selv om klimagassutslipp ofte måles i CO₂-ekvivalenter, er det viktig å skille mellom biologiske og fossile utslipp. Fossile utslipp tilfører karbon som har vært lagret i jordskorpa i millioner av år, og øker dermed mengden karbon i kretsløpet. Biologiske utslipp, som metan fra drøvtyggere, inngår derimot i det korte, naturlige karbonkretsløpet. Metan brytes raskt ned i atmosfæren og omdannes til CO₂, som igjen tas opp av plantene dyrene spiser. Derfor påvirker biologiske utslipp klimaet annerledes enn fossile utslipp, og må vurderes med det i mente når vi diskuterer bærekraft.

Hvorfor er klimaavtrykket ulikt for ulike kjøttslag?

Klimagassutslipp fra husdyrproduksjon varierer med driftsform. Hva dyra spiser og hvor god tilvekst de har er faktorer som påvirker. Derfor kan tall for utslippsintensitet varierer fra land til land, men også fra gård til gård og mellom ulike kuer. Undersøkelser viser at utslipp knyttet til norsk produksjon generelt ligger lavere enn verdensgjennomsnittet.

Kjøtt fra drøvtyggere, som storfe og sau, har høyest utslipp. Det er fordi disse dyrene gjennom fordøyelsen av gress danner metan. Utslippene fra norsk storfe er beregnet til å være mellom 17 og 22 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt, mens utslippet fra norsk sau varierer fra 16-26 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt.

I motsetning til kua og sauen som er drøvtyggere, produserer ikke grisen metan når den fordøyer maten. Grisen kan ikke spise gress, og får derfor kraftfôr.  Den norske grisen utnytter kraftfôret effektivt og gir mye kjøtt. Dermed blir utslippene per kilo svinekjøtt relativt lavt. Å produsere 1 kg norsk svinekjøtt er estimert til en klimabelastning på ca. 3 kg CO₂-ekvivalenter.

Også fjørfe spiser kraftfôr og utnytter dette effektivt. I tillegg er det relativt små arealer som beslaglegges for hver kg produsert fjørfekjøtt. Det gjør at klimagassutslippene fra fjørfe blir lave. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kg kyllingkjøtt fra 3 til 6 kg CO₂- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon ligger i den nedre delen av skalaen.

Les mer: Seks grunner til å spise norsk. 

Kan kjøtt fra drøvtyggere være bærekraftig selv om dette har høyere klimaavtrykk enn annet kjøtt?

Bærekraft er mer enn bare klimagassutslipp, og det er viktig å ta hensyn til alle aspekter når vi skal vurdere om noe er bærekraftig. Selv om storfekjøttproduksjon generelt medfører høyere klimagassutslipp enn annen kjøttproduksjon, er det likevel en viktig del av et bærekraftig norsk matsystem. Norsk matproduksjon må baseres mest mulig på det  ressursgrunnlaget vi har, som består av store og gode beitearealer som kun kan utnyttes av drøvtyggere. Å produsere mat på disse arealene, sikrer en høy selvforsyningsgrad, samtidig som vi holder kulturlandskapet vedlike og ivaretar det biologiske mangfoldet.

Ca. 3 prosent av Norges areal dyrka mark (2023), mens bare 1 % er egnet til produksjon av korn, frukt, bær og grønnsaker. Norge er blant landene med lavest andel matjord-arealer i Europa. Men vi har mye utmarksressurser. Nesten halv landet vårt er dekket av beitemark med høy kvalitet. Å utnytte dette i matproduksjonen er viktig. 

Hvorfor varierer utslippene for samme type kjøtt?

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. De resterende 30 prosent av storfeproduksjonen i Norge er ammekyr, som brukes til ren kjøttproduksjon. Disse dyrene utnytter ressursgrunnlaget vårt i større grad, ettersom de tilbringer mer tid ute på beite. Av klimahensyn, og av hensyn til god ressursutnyttelse, bør du derfor spise kjøtt produsert av den norske bonden.

Hvorfor dyrker vi ikke mer grønnsaker og korn enn det vi gjør i dag når det har lavere klimagassutslipp?

Kun 1 prosent av Norges totale areal er godt egnet til produksjon av matplanter. Det er mulig å øke produksjonen av korn, grønnsaker og belgvekster noe utover dette, i tillegg til at det er potensial for å dyrke mat på nye måter. Men det er begrensninger i forhold til topografi, klima og marked. Drivhus gjør det mulig å dyrke frukt og grønt som vi vanligvis ikke kunne produsert under norske forhold. Når det gjelder mengden kalorier utgjør det allikevel lite og drivhusproduksjon får liten innvirkning på selvforsyninggrad som beregnes på mengde kalorier. Husdyrproduksjon er i tillegg til korn, derfor en viktig del av bærekraftig norsk matproduksjon.  

Kan klimagassutslipp fra landbruket kuttes til null?

Landbruket er en næring som avhenger av biologiske prosesser der gasser beveger seg i et kretsløp mellom jord, vann, luft og levende organismer. Planter tar opp CO2 fra lufta gjennom fotosyntesen for å vokse. Noe av karbonet (C) lagres i jorda, mens noe går tilbake til lufta når planten visner eller brytes ned. Bruk av landbruksarealer til all produksjon av mat bidrar dermed til både opptak og utslipp av klimagasser, og av den grunn er det umulig å produsere mat helt uten klimagassutslipp. Likevel er det mulig å finne metoder for å øke bindingen av karbon i jord slik at jordbruket kan lagre mer enn det slipper ut og å finne tiltak som reduserer utslipp i produksjonen. 

Hva er det beste du kan gjøre for klima med tanke på mat?

Spis opp maten! I snitt kaster hver og en av oss 40 kg spiselig mat hvert eneste år. I Norge står matsvinnet for et årlig utslipp på 1,3 millioner tonn CO2- ekvivalenter, og utgjør rundt 2,5 prosent av det totale klimagassutslippet vårt.

Klimagassutslippene fra matsvinn globalt er høyere enn utslippene fra noe annet land, med unntak av Kina og USA. Matsvinn er sløsing av ressurser og en helt unødvendig kilde til klimagassutslipp, og alle bør gjøre det de kan for å unngå å kaste mat.

Hva gjør det norske jordbruket for å kutte klimagassutslipp?

Jordbruket jobber kontinuerlig for å kutte klimagassutslipp. I perioden1990-2023 har jordbruket redusert klimagassutslippene sine med 10,4 prosent. De viktigste klimatiltakene er arbeid med avl og god dyrehelse, fôrkvalitet, og god håndtering av gjødsel.

I juni 2019 inngikk landbruket en avtale om å arbeide for å redusere klimagassutslippene sine med 5 millioner tonn CO₂- ekvivalenter i perioden 2021-2030. I april 2020 ble landbrukets klimaplan overlevert til regjeringen. Klimaplanen har definert konkrete tiltak for reduksjon av klimagasser fra denne sektoren fram mot 2030.

Les mer: Klimatiltak i landbruket