Spørsmålet om hva god dyrevelferd egentlig innebærer har vært mye diskutert opp gjennom årene.
Dyrevelferd handler om dyrets biologiske funksjon, naturlige atferd og opplevelse. Forskere illustrerer ofte god dyrevelferd med en figur som viser skjæringspunktet mellom de tre elementene:
Figuren er hentet fra Kjøttets tilstand 2017, og basert på arbeider fra Appelby, Lund og Fraser
Et dyrs biologiske funksjon er knyttet til dets helse og produksjon, mens naturlig atferd handler om sosial kontakt, mosjon og leting etter mat, og subjektive opplevelser er knyttet til dyrets følelser. Et dyr som får tilfredsstilt behov i alle de tre kategoriene er et tilfreds dyr med god dyrevelferd, mens dyr som bare får oppfylt behov i en eller to av kategoriene kan bli syke, frustrerte og apatiske på grunn av manglende dyrevelferd.
I Norge forventer vi at dyr skal behandles på en god måte, og vi har et regelverk som stiller krav til hvordan. Det er ikke alltid mulig å gi dyrene et naturlig liv når dyreproduksjonen samtidig skal være bærekraftig og unngå smitterisiko, men det skal legges til rette for dyras normale atferd, som for eksempel beiting og sosial kontakt, fordi det er viktig for dyrenes velferd.
I Norge er det bonden som har ansvaret for at dyrene får godt stell og at regelverket følges. I tillegg har Mattilsynet ansvar for tilsyn, og eventuelle tiltak i situasjoner der regelverket ikke følges.
Hos bønder som følger regelverket har dyrene det bra, men dessverre ser vi av og til eksempler på at dyr behandles i strid med regelverket. Derfor jobber bransjen kontinuerlig med tiltak for å sikre at reglene følges. Blant annet er det etablert dyrevelferdsprogrammer, og det gjennomføres holdningsskapende og kompetansebyggende tiltak.
Sist oppdatert: torsdag 28. september 2017