Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Hvitt kjøtt - kyllingfilet

Hva er lett bedervelige matvarer?

Enkelte matvarer er lett bedervelig, men vet du hva det betyr og hvilke matvarer det er snakk om? Her får du også svar på hva som kan skje om du spiser noe som har begynt å bli dårlig.

Definisjon

«Et lett bedervelig næringsmiddel er et næringsmiddel som på grunn av mikrobiologisk eller enzymatisk aktivitet kan bli helseskadelig eller få vesentlig nedsatt hygienisk kvalitet allerede ved kortvarig lagring ved romtemperatur».

Lett bedervelige matvarer

Typiske eksempler på lett bedervelige matvarer er fisk og skalldyr, hvitt kjøtt, pålegg i skiver, malt og kvernet kjøtt og fiskefarse. Jo mer oppdelt produktet er, dess fortere blir det dårlig. Et helt stykke kjøtt har lenger holdbarhet enn kjøttdeig. Årsaken til det er at bakterieveksten foregår på overflaten av kjøttet, og når kjøttet blir kvernet blir det større overflate på kjøttet og bakteriene får bedre tilgang.

Det er først og fremst matprodusentens ansvar at kvalitet og helsemessig sikkerhet overholdes. Produsentene er også ansvarlig for å merke varen med riktig holdbarhetsdato og gi forbrukerne riktig informasjon om oppbevaring. Industripakkede produkter bør oppbevares i originalemballasjen så lenge som mulig. Pakkene inneholder ofte en gassblanding som hemmer bakterievekst. Åpner du pakken vil holdbarhetstiden endres, og datomerkingen gjelder ikke lenger.

Når matvaren er kjøpt er det forbrukerens ansvar at den blir behandlet slik produsenten har informert om. En varm biltur fra butikken til hjemmet kan bidra til at holdbarheten går ned.

Det er heldigvis ikke slik at en matvare automatisk blir dårlig dagen etter at datoen har gått ut. Hvor raskt mikroorganismene utvikler seg er blant annet avhengig temperatur og oksygentilgang. Oksygen er nødvendig for at bakteriene skal formere seg. Er du i tvil om produktet kan spises, så bruk sansene. Lukt, smak og kjenn på produktet. Om du ikke reagerer på lukt eller smak, er produktet etter all sannsynlighet helt greit å spise.

Merking av holdbarhet

"Siste forbruksdag" brukes på lett bedervelige matvarer, og skal merkes med dato og oppbevaringsforhold. Disse matvarene kan ikke selges etter at datoen har gått ut.

”Best før ...” –  angir en gitt dato. Forutsatt at varen er oppbevart korrekt kan den godt spises etter denne datoen. For matvarer med holdbarhet på under 3 måneder, holder det å angi dag og måned.

”Best før utgangen av... ” – angir måned eller år. For matvarer med en holdbarhet over 3 måneder holder det å angi måned og år.

For matvarer med en holdbarhet på over 18 måneder, holder det å angi år.

Sist oppdatert: 20. novemer 2018

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.12177, server:MP-PRD-WEB14 23.11.2024 09:12:15