Valg av magert kjøtt

For de aller fleste nordmenn er kjøtt en naturlig del av kostholdet, og viktig for sikre et tilstrekkelig inntak av flere næringsstoffer. 

Kjøtt er en sammensatt matvaregruppe som inkluderer flere ulike kjøttslag og produkter, og det er stort spenn i fettinnholdet i forskjellige stykningsdeler av kjøtt og i ulike kjøttprodukter. Fett fra kjøtt består av varierende mengder mettet og umettet fett.

Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av mettet fett. Kjøtt og kjøttprodukter bidrar med 1/5 av det mettede fettet i kostholdet vårt. 

>> Mer om kostrådene knyttet til kjøtt.

Til hverdags bør vi derfor velge magert kjøtt – enten det kommer fra storfe, svin, kylling, kalkun, lam eller vilt. Rent kjøtt uten synlig fett har et lavt fettinnhold. I renskåret kjøtt er som regel mellom 1 og 5 % fett per 100 gram vare. 

Det finnes også bearbeidede produkter med lavt fettinnhold, for å finne frem til disse i butikken kan Nøkkelhullet være et godt hjelpemiddel. Nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter har et lavere innhold av fett, det kan være høyst 10 % fett per 100. Saltinnholdet er også lavrer i produkter med dette merket. 

Nedenfor følger en fett-guide for de ulike kjøttslagene.

Svinekjøtt

Mange forbinder kanskje svinekjøtt med fettdryppende bacon og ribbe, men det finnes også lette og gode alternativer når det kommer til svinekjøtt. Renskåret svinekjøtt er det magreste kjøttet fra svin og inneholder 2-5 % fett. Her kan du velge mellom mange typer; strimler, skinkebiff, flatbiff, ytrefilet, indrefilet og schnitzel er de vanligste sortene.

På svinekjøtt sitter mesteparten av fettet sitter på utsiden, og er derfor lett å fjerne om du for eksempel går for en kotelett, skinkestek eller bog. Svinekotelett, skinkestek og bog uten fettranden er relativt magert, med et fettinnhold på henholdsvis 5, 7 og 9 %. Husk at på nakkekotelettene sitter det en del fett isprengt i kjøttet, dette er dermed ikke særlig magert, fettprosenten er 17.

I butikken finnes det også kjøttdeig av svin, fettinnholdet i disse kan variere mellom 5 og 10 %, men de er likevel magrere enn vanlig kjøttdeig av storfe. Mange kjøttdeigretter kan dermed gjøres lettere og sunnere ved å bytte ut vanlig kjøttdeig med svinekjøttdeig.

Kokt skinke er et magert pålegg. Det finnes også lettvarianter av salami og leverpostei.

Kylling og kalkun

Rent kylling- og kalkunkjøtt inneholder lite fett. Kyllingfileter har et fettinnholdet på cirka 2 %, mens kalkunbrystet er hakket magrere og inneholder i underkant av 1,5 % fett. Kalkunkjøtt med skinn inneholder rundt 5 % fett. Perfekt til sunne og lette middager.

Fettinnholdet i kylling- og kalkunkjøtt med skinn er en del høyere. Eksempelvis inneholder kyllinglår og kyllingvinger mellom 10 og 15 % fett. Kalkunkjøtt med skinn er igjen det magreste alternativet, med rundt 5 % fett. Fett hos kylling og kalkun lagres nemlig rett under skinnet, det er det som sørger for at skinnet blir sprøstekt og smakfullt. Fjerner man skinnet, fjerner man samtidig det meste av fettet.

Fettet vi finner i kylling og kalkun har også en gunstig sammensetning, hele 70 % er umettet fett, resten er mettet fett. 

Kjøttdeig av kylling inneholder rundt 9 % fett - og er dermed et nokså fettrikt alternativ til hvitt kjøtt å være. Skivet kylling og kalkunpålegg er derimot veldig magert bearbeidet kjøtt, under 1 % fett. Kyllingpostei inneholder cirka 8 % fett, som er mye til å være kylling, men sammenlignet med vanlig leverpostei er dette et magert alternativ. 

Storfekjøtt

Stykket helt til høyre i bildet viser hvordan fettet er marmorert i kjøttet i entrecôte. 

Storfekjøtt består av mye magert kjøtt. Det er greit å skille mellom magert kjøtt som er mørt, og magert kjøtt som er mindre mørt. Det magre og møre storfekjøttet er biffer, mørbrad, ytrefilet, indrefilet og flatbiff. Disse produktene er raske og enkle å tilberede, og inneholder mellom 2 og 4 % fett. Magert og mindre mørt kjøtt er bankekjøtt, rundstek, lårtunge og renskåret bog. Disse trenger derfor lengre tilberedningstid.

Entrecôte, høyrygg, bibringe har en del isprengt fett, og er derfor ikke så magert som det andre kjøttet. Fettinnholdet er mellom 10 og 13 %.

Karbonadedeig av storfe inneholder cirka 2 % fett, til sammenligning med kjøttdeig av storfe som inneholder 12-13 % fett.

Roastbiff er et magert pålegg av storfe. Salami inneholder vanligvis svinekjøtt, eller en blanding av svin- og storfekjøtt, og er i utgangspunktet rikt på fett, men det finnes nå også fettreduserte varianter.

Lammekjøtt

Lam er et mindre dyr, og selges for det meste delt opp i mindre stykker med både fett og ben. Lammelår og lammerygg er enkelt å skjære til så det blir magert. Lammelåret består av flere magre kjøttstykker, og det meste av fettet sitter på utsiden og er lett å fjerne. Lammeryggen selges som koteletter, som har en del fett, 20 % med fettrand og 6 % uten, eller som ytre- og indrefilet som inneholder lite fett, cirka 4 %. Lam flatbiff er også veldig magert, og inneholder 2 % fett.

Lamekjøttet som grytekjøtt, fårikålkjøtt og pinnekjøtt er relativt rike på fett.

Reinsdyr og annet vilt

Reinsdyrkjøtt og annet viltkjøtt som hjort og elg er som regel relativt magert. Stykningsdelene indrefilet, ytrefilet, stek og flatbiff er magre og gryteklare produkter. Fettinnholdet her er rundt 1 til 2 %. Reinsdyrskav inneholder i underkant av 8 % fett.