Frokostegget er den soleklare vinneren i påsken. Kokt egg spist med skje er favoritten. Deretter følger eggerøre, hardkokte egg som pålegg og egg og bacon. Hjemmebakte kaker og vafler kommer på de neste plassene, kanskje fordi vi har blåst så mange egg tomme for innhold for å kunne male de fine til påske?
Egg og ernæring – naturens egen “vitaminkapsel”
Gjennomsnittsegget veier 63 gram. Av dette er 8 gram skallet, 33 gram hvite og 22 gram plomme. Du finner store egg som veier mer, og mindre egg som veier mindre enn gjennomsnittet.
Mange bruker bare hviten når de skal sikre seg et godt proteininntak, for eksempel som eggehviteomelett. De som velger dette gjør det sannsynligvis fordi hviten er fettfri og kalorifattig. Men faktum er at det er mer protein i plommen! I plommen finner man også fett, som hovedsakelig er umettet fett, og med det følger de fettløselige vitaminene som A, D og E. Eggeplommen er mye mer “næringstett” enn eggehviten,- ikke bare på kalorier, men også på andre viktige næringsstoffer i tillegg til fettløselige vitaminer. Eksempler på dette er jern, sink, selen, folat, vitamin B-6 og B-12. Disse næringsstoffene er viktige blant annet for et optimalt immunforsvar, sunn og frisk hud og overskudd.
Egget har stor ernæringsmessig betydning for småspiste enten det dreier seg om barn, syke eller som av andre grunner har manglende appetitt.
Myten om egg og kolesterol
Mange har lenge trodd det er ernæringsmessig lurt å kutte ned på matvarer med høyt kolesterolinnhold som for eksempel egg og reker. Dette har man gjort for å unngå økning i blodkolesterolverdier. Heldigvis er dette feil for de aller, aller fleste av oss!
Det er et høyt inntak av mettet fett som er forbundet med en økning i kolesterolverdier i blodet. Det er fordi mettet fett ikke kan transporteres i kroppen uten at det er pakket inn i kolesterol,- og dette kolesterolet produserer kroppen faktisk selv.
Mesteparten av fettet du finner i egg er umettet, så da kan vi berolige deg med at de aller fleste kan nyte egg med god samvittighet. Unntaket er de få som har sykdommen familiær hyperkolesterolemi, som er en arvelig disposisjon for forhøyet kolesterol.
Eggets suverene egenskaper i matlagingen
Siden egget har utrolig mange gode og viktige matlagingsegenskaper finner vi egg i veldig mange forskjellig type matvarer.
Egg har heveegenskaper i bakst.
Vi utnytter eggets egenskaper til å:
- Heve: kaker, sukkerbrød, vannbakkels
- Tykne: sauser, i puddinger og eggekrem
- Binde: pannekaker, kjøtt-/fiskeboller, pasta
- Emulgere: majoneser og dressinger
- Blanke: på gjærbakst for å gi blank overflate
Egg og allergi
Eggallergi er ikke så veldig vanlig, men det finnes og skaper ofte store problemer for de det gjelder nettopp fordi egg inngår i så mange forskjellige typer matvarer. De fleste reagerer på eggehviten, men enkelte reagerer på eggeplommen. Allergi mot egg finner man vanligvis hos småbarn fra 2 måneders alder (2,5 - 4 % av barna). Som regel forsvinner det i 4 - 5 års alderen, for noen varer den til 6 - 7 års alderen og enkelte forblir allergiske. Men det er veldig sjelden at eggeallergi forekommer hos eldre barn eller hos voksne. Mer info kan du finne på Norges Astma og Allergiforbund sine nettsider: www.naaf.no
Barn med sikker eggeallergi bør ikke vaksineres mot influensa. MMR vaksinen er imidlertid trygg for egg-allergikere.
Du finner ikke Nøkkelhull på egg
Et hovedkriterie for at en matvare skal kunne få Nøkkelhullsmerket er at den er en naturlig del av et sunt kosthold. Derfor vil for eksempel aldri matvarer som brus eller potetgull kunne få Nøkkelhullsmerket. Når det gjelder egg så kan egg selvfølgelig inngå i et sunt kosthold, men allikevel får det ikke Nøkkelhullsmerket. Har du noen gang lurt på hvorfor? Svaret er at siden det ikke er noen vesentlig ernæringsmessig forskjell på egg går det faktisk ikke an å si at en type egg er et bedre eller sunnere valg enn et annet. Nøkkelhullsmerket er å betrakte som et “best i klassen” symbol, og kan derfor ikke brukes på egg per i dag.