Hvorfor kastreres griser?

For å unngå rånelukt av svinekjøtt er det vanlig å kastrere små hanngris. Rånelukt gjør kjøttet uegnet som mat for personer som er følsomme for lukten. Norge var i 2002 det første landet i verden som vedtok et lovforbud mot kastering av hanngriser uten bedøvelse uansett alder. Norsk regelverk tillater kirurgisk kastrering av hanngriser yngre enn 4 uker, og inngrepet skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse og langtidsvirkende smertelindring.

Kastrering av gris er også forbudt i EU, men kan allikevel gjøres dersom det oppstår problem med halebiting og andre tiltak er prøvd ut. EU tillatler også at personell som ikke er veterinæreer men er trent i inngrepet kan utføre kirurgisk kastrasjon av hanngris yngre enn 7 dager uten bedøvelse. Norge har dermed et strengere regelverk på dette området.

Det er utviklet en metode for immunologisk kastrering av gris ved hjelp av en vaksine. Men denne påfører også dyrene stress i forbindelse med fiksering og flere injeksjoner i tillegg til noen bivirkninger. Og enkelte griser får heller ikke forventet effekt av behandlingen. Et annet alternativ er bruk av intakte hanngriser og utsortering av slakt for rånelukt på slakteriet.