– Kontor er ikke noe for meg

Trangen til å bruke kroppen er så sterk at reindriver Juhan Gaup aldri har vurdert noe annet enn å føre morsarven videre. En kontorjobb ville være umulig.

Tekst: MatPrat Foto: MatPrat / Juhan Gaup

– Man må kunne leve alene. Man blir lært opp til å være selvstendig alene ganske tidlig. Jeg tror jeg hadde første natten alene ute med reinsdyra fra jeg var 14-15 år, forteller Juhan Gaup.

Nå er han 36 år og har hatt utallige dager og netter alene på fjellet i distrikt 16 Vuorji i Karasjok, Finnmark. Vel, ikke helt alene da, han er der med reinflokken sin. Innimellom også foreldrene og annen familie. Faren hans har hatt kontorjobb i NRK Sápmi i alle år, mens mora er fra en lang generasjon reingjetere. Juhan fikk tidlig for seg at det var reindriver han skulle bli.

KAN BRUKES BETALT TOM 2025

Jeg er takknemlig for at jeg kan drive med rein. Dyra bestemmer mye i hverdagen, jeg kan så og si aldri planlegge noe, plutselig må man ut på fjellet. Likevel vel føler jeg meg fri.

KAN BRUKES BETALT TOM 2025 Juhan deler hyppig øyeblikk fra livet som reindriver på Instagram.

Førsteplassen er opptatt

– Interessen er det viktigste for å lykkes. Man lærer noe nytt hver dag. Selv de eldre sier det. Filosofiens hans er at om man er interessert i en jobb, så slapper man godt av med det. Da gruer man seg ikke til å gå på jobb.

KAN BRUKES BETALT TOM 2025

– Det var i ung alder jeg fant ut at jeg ville drive med rein, jeg tror det var allerede på barneskolen. Jeg har vokst opp med det, så det var naturlig for meg, sier Juhan.

I tillegg til at en må klare seg alene, er det viktig å håndtere stort ansvar samt å beherske motorisert kjøretøy i yrket som reindriver. Og alltid sette dyra først.

Sånn må det være når man driver med dyr som er frittgående. De kommer først i rekka.

Les mer om Reindrift

Han bor alene, og en fremtidig kjæreste må godta at dyra har første prioritet. Det hender han er ute på livet, når han innimellom har litt fri. Men enn så lenge har ikke den rette dukket opp.

Tøffe overganger

Når vi snakker med er han midt på vidda, og er travel med merking av reinen. Da skjærer han inn sine merker i ørene på reinsdyra, slik at han vet hvilke dyr som er hans. Det er midten av september, 3 varmegrader, litt regn og vind. Høstens farger tegner seg som flammer i landskadet. Det blir mørkt før åtte om kvelden, og tidligere skal det bli.

– Det er tøft med overgang til høst og vinter, dagene blir så korte. Den overgangen fra bart til vinter, det er slitasje, for meg både mentalt og på kjøretøy. Alt blir mye tyngre.

KAN BRUKES BETALT TOM 2025
Terrenget er krevende i overganger. Kjøretøyet er en såkalt UTV, en firehjuling, og uten den hadde han brukt ukesvis på komme frem til dyra. De holder til rundt 2 timers kjøretur med UTV inn på fjellet.

Jeg lever i nuet, og teller ikke ned til våren. Men ser frem til den. Jeg håper på en fin og rolig høst.

Les også: Å følge sin egen flokk

Moderne lavo

Foreldrene hans og tre nieser er også med på årets kalvemerking. De er inne på hytta. Noen få meter unna bor Juhan i en gumpi, for han vil helst være for seg selv. En gumpi er en slags moderne lavo.

Gumpi 2 Gumpi er en scooterhytte, eller kall det en campingvogn på ski. Den blir brukt som ekstra soveplass når det er mange som har samlet seg for å jobbe under merkingen.

Niesene, på 13, 17 og 18 hadde lyst å delta i kalvemerkingen. De har fått permisjon fra skolen for å være på fjellet de ukene arbeidet pågår. Først samler de flokken, så merker de en etter en i øret med sin egen signatur. Merkingen av kalvene tar to til tre uker. Terrenget på fjellet er så kupert og krevende at han unngår turer hjem om det ikke er helt nødvendig.

Glede og stolthet

Juhan forteller om mye glede og lykke i arbeidet. Særlig under kalvingstiden.

Reinkalv

– Det handler om å sikre drifta. Når jeg ser at kalvene er friske og fine, at de kommer seg raskt på beina. Da kjenner jeg på stor glede, sier han.

Han forklarer at de holder flokken samlet til de har kalvet. De holder god avstand til simlene når de kalver. Hun kan være skvetten, og får hun ikke ro kan hun forlate kalven sin. Kalven går med mora til neste kalvings tid. Etter harde vintre, der det ikke var gitt at det ville gå bra, kjenner Juhan seg stolt når de klarer seg.

– Siste års vinter var tøff. Men vi har klart oss bra gjennom beitekriser før, og berga oss bra i år. Vi har lært fra tidligere kriser, for to år siden var det veldig vanskelig, sier han ettertenksomt.

Juhan synes det er utfordrende å gi et bilde på hvor mye arbeid som ligger bak det fine reinsdyrkjøttet du finner i butikken.

– Alt vi gjør med reinen er praktisk arbeid, man er nødt til å være med for å se hva arbeidet går ut på. For oss er det så vane, vi ser nok ikke hvor fascinerende det kan være for andre.

– Nordlys og vakker vidde er jo hverdag for oss. Når jeg først tenker over at jeg har det så fint, får jeg en aha-opplevelse.

Les også: Deler reindrømmen på instagram