Kronikker og debatt

Svakheter i grunnlaget for anbefaling om rødt kjøtt i kommende kostråd. En uavhengig gjennomgang utført av EpiX Analytics på vegne av MatPrat avdekker betydelige svakheter i kunnskapsgrunnlaget for utkastet til nye kostråd om rødt kjøtt fra Helsedirektoratet.

(Trine Thorkildsen, 16.06.24, Nationen)

En kategorisk nedsnakking av rødt kjøtt og norsk husdyrproduksjon, uten en helhetlig vurdering, er svært uheldig.

(Dag Henning Reksnes 01.06.24, ABC Nyheter)

Når man skal utforme meningsfulle klimatiltak må man også foreta en vurdering av hva som går tapt ved å innføre endringer.

(Dag Henning Reksnes, 11.05.24 ABC Nyheter)

Symboleffekten av å kutte i kjøttet er enorm. Men råvarene fra husdyra våre representerer mer enn utslipp. De representerer næringstette råvarer, levende distrikter, beitearealer som vedlikeholdes og gårder som består.

(Katrine Lekang, Nationen, 11.06.2023)

Å foreslå kjøttkutt har alltid en stor politisk symboleffekt.

(Katrine Lekang, Trollheimsporten, 06.06.2023)

Forskningen ikke gir grunnlag for å påstå at 350g rødt kjøtt er en maksgrense.

(Katrine Lekang og Eilin Lundekvam By, Forskersonen, 12.05.2023)

Store deler av norsk presse ser ut til å ha blitt rammet av ideologisk blindhet når det kommer til diskursen om sammenhenger mellom rødt kjøtt, helse og klima.

(Dag Henning Reksnes, Dagbladet, 04.05.2023)

Alle ønsker det samme resultatet – å styrke bærekraften og redusere utslippene av klimagasser. Men vi kommuniserer for dårlig og ender opp med å jobbe på hvert vårt kjøkken og med ulike ingredienser.

(Katrine Lekang, Dagsavisen, 27.03.2023)

Norge kan gjøre mye for å bidra til å redusere verdens klima- og miljøproblemer, men å legge opp til et kosthold som krever at andre land produserer maten for oss er ikke ett av dem.

(Katrine Lekang, Nettavisen, 24.02.2023)

Samfunnet har høy tillit til Helsedirektoratet og de tradisjonelle kostholdsrådene. Med mindre fagligheten og en vitenskapelig god og transparent prosess med å innlemme bærekraft i kostholdsrådene kommer på plass umiddelbart, står denne tilliten nå i fare.

(Dag Henning Reksnes og Tor Arne Ruud, Aftenposten, 19.11.2022)

Spis maks to egg i uken, anbefaler danske myndigheter. Norge burde gå i en helt annen retning.

(Malén Gudbrandsgard, Aftenposten, 09.08.2022)

Vi er helt avhengig av den for å opprettholde selvforsyningen, og ikke minst for å skape et mest mulig bærekraftig norsk matsystem.

(Jonas E. Hollund, Trollheimsporten, 13.06.2023)

Bærekraft er komplekst. Vi må redusere klimagassutslipp, ta vare på biomangfoldet, opprettholde selvforsyningen, ivareta sysselsetting og økonomi og utnytte de norske ressursene på en god måte.

(Rebekka Helén Aamaas, Dagens Næringsliv, 18.11.2022)

Vi må enten produsere maten vi spiser selv, eller så må noen andre gjøre det.

(Rebekka Helén Aamaas, Moss Avis, 02.07.2021)

Det er ikke ikke er en motsetningen mellom å produserer animalske proteiner og samtidig redusere klimagassene.

(Katrine Lekang og Martin Haaskjold Inderhaug, VG, 06.06.2022)

Du får ikke automatisk kreft av å spise verken rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt.

(Malén Gudbrandsgard og Eilin Lundekvam By, Nettavisen, 11.03.2023)

Forbruk av kjøtt og andre animalske produkter gir ikke risiko for nye pandemier så lenge det foregår slik vi gjør det i Norge. Her til lands er det bærekraftig å spise kjøtt fordi husdyra våre i stor grad utnytter areal som ikke er egnet til å produsere menneskemat på.

(Eilin Lundekvam By Og Gyda Gaarder Tørraasen, Forskersonen, 26.01.2021)

Kjøtt er stemplet som klimaversting i kostholdet. Men nyere forskning tyder på at det er på tide å nyansere denne oppfatningen.

(Katrine Lekang, Martin Haaskjold Inderhaug og Pablo Manzano, Forskersonen, 02.01.2023)

Det pågår nå en intens kamp for å definere hvordan både et bærekraftig norsk matsystem og kosthold ser ut. Et faglig svakt grunnlag legger til rette for en stor grad av synsing, samt mer rom for politikk og ideologi.

(Katrine Lekang, Forskersonen, 05.12.2022)

Norges totale utslipp var på 49,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020, ifølge Miljøstatus. Av disse utslippene sto husdyrproduksjon for 6 prosent, mens fossile kilder, som for eksempel bilkjøring, industri og luftfart, sto for resten.

(Rebekka Helén Aamaas, Stavanger Aftenblad, 22.09.2021)

Vi i MatPrat måtte nylig legge oss flate og beklage da vi feilaktig hevdet å ha Norges største samling av vegetarretter.

(Katrine Lekang, Nationen, 29.01.2023)