Kan matproduksjon påvirke antibiotikaresistens?

Antibiotika er viktige medisiner ved behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker og dyr, men hvis bakterier blir resistente (motstandsdyktige) reduseres effekten av medisinen helt eller delvis.

Hvordan blir bakterier resistente?

Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Det er derfor det er viktig å velge rett type antibiotika ved behandling av infeksjoner. Det gjøres ved å ta prøve og sende inn til dyrkning for å fastsette hvilken bakterie som forårsaker infeksjonen og hvilke antibiotika disse bakteriene er følsomme for. Denne typen resistens skyldes ikke bruk av antibiotika.  

Når det snakkes om utfordringene med resistente bakterier, menes ervervet antibiotikaresistens. Altså at bakterier endrer seg og blir resistente mot medikamenter som de tidligere var følsomme for.

All bruk av antibiotika kan i prinsippet medføre utvikling av resistens hos de bakteriene som påvirkes av medikamentet. Derfor er det viktig at antibiotika brukes riktig og kun når det er behov. Det er avgjørende at det benyttes riktig type antibiotika, og å unngå bruk av de typene antibiotika som er definert som kritisk viktige når det ikke er strengt nødvendig. Overdreven, unødvendig og feil bruk av antibiotika er altså en viktig driver for utvikling av motstandsdyktige bakterier.

De globale utfordringene med antibiotikaresistente bakterier skyldes overdreven bruk av antibiotika både i human- og veterinærmedisin i flere land. Selv om de fleste land har et regelverk som regulerer bruken av antibiotika er det likevel for lett å få tilgang på antibiotika mange steder. Andre faktorer er reisevirksomhet og import av mat. 

Utvikling av resistens i bakterier skjer hovedsakelig ved mutasjoner i bakterienes eget arvestoff. Men de kan også hente allerede resistente gener fra andre bakterier.

Hvorfor bør man bruke så lite antibiotika som mulig, og hvorfor er resistente bakterier farlige?

Det er en nær sammenheng mellom mengde antibiotika som brukes og utvikling av resistens. Bakterier som blir resistente mot én eller flere typer antibiotika vil leve videre, formere seg og smitte til mennesker, dyr og miljø. Og resistensen kan også smitte mellom ulike bakterier. Medisinene bakteriene er resistente mot vil da ikke ha effekt på infeksjoner som disse bakteriene forårsaker. 

Relativt vanlige bakterielle infeksjonssykdommer som lungebetennelse, blodforgiftning og E. coli-tarminfeksjon behandles i dag ved hjelp av antibiotika. Hvis antibiotikaene våre ikke lenger virker på grunn av resistente bakterier kan disse kjente sykdommene bli vanskeligere, og i verste fall umulig, å behandle i fremtiden. I følge Folkehelseinstituttet rapporteres det internasjonalt  om et økende antall pasienter som har infeksjoner med bakterier som er motstandsdyktige mot alle tilgjengelige antibiotika. 

I tillegg til at bakterielle infeksjonssykdommer kan bli vanskelige å behandle når kjente typer antibiotika ikke lenger er effektive, har antibiotikaresistens også alvorlige ringvirkninger på andre sykdommer og skader. Operasjoner, transplantasjoner og kreftbehandling blir vanskeligere å gjennomføre på grunn av risikoen for bakterielle infeksjoner ved nedsatt immunforsvar.

Pasienter som blir syke av vanlige virussykdommer, som influensa, har risiko for å utvikle bakterielle sekundærinfeksjoner i tillegg. Da er det viktig å kunne behandle disse med antibiotika.

Verdens Helseorganisasjon anslår at resistente bakterier er direkte ansvarlig for at 1,27 millioner mennesker døde i 2019 og at slike bakterier var medvirkende årsak til hele 4,95 dødsfall på verdensbasis. Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot den globale folkehelsen i vår tid.

Kan jeg få resistente bakterier fra maten?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert at norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen. Dersom du velger norsk kjøtt og egg i butikken, er det liten risiko for kontakt med antibiotikaresistente bakterier.

I følge VKM er det minimal sannsynlighet for at antibiotikaresistente bakterier overføres fra matvarer som storfekjøtt, svinekjøtt, melk, meieriprodukter, fisk, sjømat og drikkevann til mennesker.

Det er noe større risiko for overføring av tarmbakterier og resistensgener fra fjørfe og fjørfeprodukter til mennesker, men med god og riktig kjøkkenhygiene er risikoen for å få i seg resistente bakterier fra fjørfekjøtt minimal.

Når det gjelder vegetabilske matvarer vil eventuell forekomst av resistente bakterier skyldes en eller annen form for kontaminering. Sannsynligheten for forekomst av slike bakterier er av VKM vurdert å være høyere i importerte friske råvarer enn i norskproduserte varer.

Det er generelt viktig med god kjøkkenhygiene når man lager mat. Følger du Mattilsynets hygieneråd for behandling av kjøtt kan du beskytte deg mot resistente bakterier og andre bakterier i og på maten.

Bakterier finnes overalt, og dersom maten behandles feil kan enkelte bakterier formere seg og gjøre deg syk. Men de aller fleste bakterier dør ved høy varmebehandling.

Hvordan påvirker antibiotika til matproduserende dyr utfordringene med resistente bakterier?

Selv om de fleste land har et regelverk som regulerer bruken av antibiotika er det likevel for lett å få tilgang på antibiotika mange steder i verden. Det gjelder også i veterinærmedisin. Bruken av antibiotika i landbruket og sjømatnæringen utgjør derfor en vesentlig andel av verdens samlede antibiotikaforbruk. I flere land gir det ekstra inntekt for leger og veterinærer å forskrive antibiotika, noe som bidrar til økt bruk. Dette er ikke aktuelt i Norge.

I deler av verden tilsettes også antibiotika i fôret for å gi bedre vekst hos produksjonsdyrene, og antibiotika brukes forebyggende hos hele dyreflokker fremfor å behandle det eller de enkelte dyrene som er syke. Slike forhold er årsaken til at landbruket i mange land står for mye av antibiotikaforbruket.

Antibiotika skal ikke brukes for å fremme vekst hos dyr og fisk eller til systematisk forebygging av sykdom, men kun til behandling av syke dyr og fisk. I Norge foreskrives all antibiotika av en veterinær, og det brukes ikke antibiotika forebyggende som tilsetning til fôret.

I tillegg er god dyrevelferd viktig. Dyr som har det bra, får godt stell og god ernæring har mindre risiko for sykdom og trenger derfor mindre antibiotika.

God hygiene gjennom hele produksjonskjeden er også avgjørende for å redusere behovet for antibiotika i matproduksjon.

Hva gjør norske myndigheter og  husdyrnæringen for å forebygge forekomsten av resistente bakterier?

Det har vært en økende bevissthet om at problemet med antibiotikaresistens er voksende. I 2015 publiserte regjeringen Nasjonal strategi mot antibiotikaresisten 2015-2020 (HOD, 2015).

I Norge er det også lenge vært satset mye på å forebygge, overvåke og utrydde sykdommer hos produksjonsdyr gjennom mange år. Sammen med en restriktiv bruk av antibiotika, har det gitt oss en unik situasjon med lite resistens og bedre dyrehelse enn de fleste andre land.

Husdyrnæringen har lanserte i 2017 en felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier. Dette er et samarbeid mellom Tine, Nortura, Tyr, Norsvin, Norsk Sau og Geit, Norsk Fjørfelag og Helsetjenesten for fjørfe, sau og svin. De har også samarbeidet med Bondelaget KLF og Den norske veterinærforening om arbeidet. Målet er å forebygge forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos norske husdyr. Og dette skal gjøres via forebyggende helsearbeid, organisert sykdomsbekjempelse og forsvarlig og riktig medisinsk behandling av dyra.  

Både svinenæringen, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening står samlet bak målsettingen om å eliminere forekomsten av de resistente bakteriene MRSA ( meticillin-resistente Staphylococcus aureus) hos norske griser. Dette er varianter av «gule stafylokokker som har utviklet resistens mot flere viktige antibiotika som blir benyttet i behandlingen av infeksjoner både hos dyr og mennesker.

Tiltakene er blant annet smitteforebygging hos svineprodusentene ved smittesluser, bruk av overtrekksklær, engangshansker og munnbind i grisehuset og testing av personell som har vært i kontakt med smittede grisehold eller grisehold i utlandet. Andre viktige tiltak er restriksjoner på handel med levende dyr og rengjøring og desinfeksjon av grisehus etter at smitte ble oppdaget. I 2014 ble det opprettet et overvåkningsprogram for MRSA i  regi av Mattilsynet der Veterinærinstituttet gjennomfører prøvetaking og analyser. Og 2023 var fjerde år på rad uten noen funn av den resistente bakterien.

Dette er tiltak for å beskytte folkehelsen, da smittede grisene for det meste er friske.  Men fra grisene kan bakterien spres til andre dyr og til mennesker. De aller fleste mennesker blir heller ikke syke av MRSA bakteriene, men de kan gi alvorlige infeksjoner ved alvorlig nedsatt immunforsvar.

Hva skiller antibiotikapraksis i norsk landbruk fra land i EU?

Av all antibiotika som brukes i Norge går bare 10 % til behandling av dyr og fisk. Resten blir brukt til behandling av mennesker. I mange andre land er forholdet omvendt.

Les mer: Lav antibiotikabruk i norsk matproduksjon.

Vi har strenge regler for bruk av antibiotika i Norge, og husdyrnæringen prioriterer også tiltak for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens høyt. En kombinasjon av restriktiv holdning til bruk av antibiotika og svært god dyrehelse gjør at Norge er et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet.

Viktige årsaker til dette er forebyggende tiltak og et effektivt veterinærvesen som sammen med myndigheter og husdyrnæringa har iverksatt tiltak for å oppdage og utrydde flere smittsomme sykdommer. Strenge regler for import og flytting av levende dyr og sterk satsing på smittevern har gitt norske husdyr god dyrehelse med få smittsomme sykdommer. Det gjør at behovet for å bruke antibiotika er lite.

I Norge brukes antibiotika i all hovedsak til å behandle enkeltdyr som er syke. Det skiller seg fra mange andre land, hvor antibiotika brukt forebyggende er mer vanlig. I land der flokkbehandling er vanlig praksis gir det et langt høyere forbruk av antibiotika.

Bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon er underlagt strenge restriksjoner for å unngå unødvendig bruk. Eksempelvis har ikke norske veterinærer lov til å tjene penger på salg av antibiotika, i motsetning til hva som er vanlig i flere andre land.

I Norge overvåkes antibiotikaforbruket og utviklingen av resistente bakterier, både hos dyr og mennesker. I tillegg har vi en streng antibiotikapolitikk med en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens.

Ønsker du å vite mer om antibiotikaresistens kan du lese mer i referansene til denne artikkelen.