Hva er GMO?

En genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Det er vanlig at en genmodifisert organisme har fått tilført ett eller flere nye gener, som regel fra en annen art. GMO brukes gjerne fordi man ønsker å gi organismen en ny egenskap, som toleranse mot tørke, insekter eller plantevernmidler.

Det biologiske artsbegrepet definerer en art som «alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra andre tilsvarende grupper». GMO gjør så man ikke lenger er bundet av artsgrenser for overføringer av egenskaper.

De største GMO- landa målt i dyrkingsareal er USA, Brasil, Argentina, Canada og India. GMO-planter blir hovedsakelig brukt til mat og tekstil, der soya, mais, raps og bomull er de viktigste GMO-plantene.

Genmodifisering av planter har skapt debatt i flere tiår, både i Norge og i andre land. Tilhengerne av GMO vektlegger gjerne at bruken av GMO vil gi et mer effektivt landbruk i møte med fremtidens sult- og klimautfordringer.

Les mer: Hva er CRISPR?

Ikke tillat med GMO i norsk mat og fôr

Norge har verdens strengeste regelverk for bruk av GMO, og det er i dag ikke tillatt å bruke genmodifiserte organismer i mat- eller fôrprodukter i Norge. Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lover fordi den i tillegg til risiko for helse og miljø, også vektlegger etikk, samfunnsnytte og bærekraft som selvstendige vurderingskriterier. Det er Mattilsynet som har ansvar for å sikre at det ikke foregår lovbrudd, og gjennomfører kontroller jevnlig.

Norge har valgt å være føre-var og si nei til bruk av GMO i matproduksjon fordi det enda er usikkerhet knyttet til konsekvensene GMO kan ha for mennesker og miljø på sikt.