Nytelse og avkobling
– Vår familie har røtter fra Norge, Pakistan og Palestina. Selv har jeg norsk bakgrunn, og er muslim, forklarer Linda.
Ettersom eid flytter på seg fra år til år, bestemmer også sesongen hva Linda og familien spiser på eid- festen. Nå er det eid på sommeren, og da preger det maten ved at de har mer salater, både med grønnsaker og frukt, og at vi da griller. Faller eid på vinteren, blir det litt andre type retter.
– Jeg henter mye inspirasjon til matlaging fra sosiale medier, og særlig under pandemien har jeg brukt mye tid på å se på videoer av ulike matretter jeg enten vil lære meg eller forbedre de rettene jeg allerede kan lage. I ramadan blir det også ekstra mye titting på matlagingsvideoer for å få tips til retter som er gode å lage til fastebryting, som jo kan være litt utfordrende å se, på tom mage, sier hun.
Linda er glad i måltider som kombinerer ulike smaksopplevelser, og gjerne kontraster, som søtt og surt, eller sterkt krydder og kremede sauser. Godt tilbehør, som friske salater eller ulike typer nystekt brød, gjør måltidet fullkomment.
– Men det viktigste er godt selskap, og da kan den enkleste rett eller bare en kopp te, vært nok til å ha en fin og avkoblende opplevelse. Som muslimer har vi ikke alkohol til maten, men jeg føler ofte jeg kan få en ruslignende følelse av et veldig godt måltid. Det handler om avkobling, nytelse og hyggelig samvær.
Opp-ned favoritt
En favorittrett til eid-festen er maqluba, som er en tradisjonell palestinsk rett. Det er ris, grønnsaker og kjøtt som man legger lagvis og opp ned, slik at når man velter den ved servering er kjøttet er på toppen.
– Lager jeg den med kylling, er det sammen med poteter, blomkål og løk. Bruker jeg rødt kjøtt som lam, har jeg ofte aubergine i gryta.
Hun forklarer at retten er en typisk hovedrett, at den er enkel å lage og likevel et blikkfang på festbordet.
– Det er fint hvis man klarer å bevare formen på retten som en kake, men det går også fint hvis den faller sammen.
Hun pynter med ristede pinjekjerne eller mandler og opphakket frisk persille. Ved siden av serverer hun en salat bestående av småhakket agurk, tomat, fersk mynte, sitron, salt, pepper og olivenolje.
– Og labneh selvfølgelig, som er naturell yoghurt med salt. En skål med gode oliven passer også fint til.
En pakistansk favoritt på festbordet er samosa. Hun beskriver den som en siderett eller en snack, og at den litt mer komplisert å lage fra bunnen av.
Takknemlighet
Før Linda fikk barn, synes hun det beste med eid var å dra tidlig til moskeen for eid-bønnen i nye finklær og møte venner til god mat etterpå. Det har endret seg litt etter hun ble mor.
– Med små barn, er det beste å se gleden til barna av å feire eid med familien. Og ikke minst kjenne på takknemlighet for at man lever i et trygt land hvor det er mulig å feire eid uten å bekymre seg for krig eller sult.
Med tre generasjoner samlet til fest, opptil 35 personen, har familien måtte leie lokale for å få plass til alle. Alle tar med seg noen retter, og så bestiller de noe fra catering. Det settes stor pris på.
– Det har vært en del av tradisjonen i mange hjem at det er kvinnene som må ta ansvaret for maten, men den generasjonen som er villige til å stå på kjøkkenet så lenge begynner å bli gamle, sier hun.
Viktig kulturarv
Da eldstedatteren var fire måneder gammel, besøkte de hennes besteforeldre, tanter og onkler i Betlehem. Det har blitt til kjære matminner.
– Det var utrolig fint når alle satt på gulvet i ring rundt maten og spiste og koste oss.
Hadde de feiret eid utenlands, ville hun kjøpt dessertkaken kanafeh, som er veldig populær i Palestina. Det er et bakverk med varm, smeltet ost i midten, innbakt i en knasende sprø deig. Den smaker veldig søtt, men også litt salt.
– Den er dynket i sukkervann, og har knuste pistasjnøtter på toppen. Faren til eldstedatteren min lager det hjemme i stekepannen, i Palestina lages de i kjempestore panner på fantastiske bakerier. Mitt store mål er å en dag klare å lage kanafeh, sier hun.
Drivkraften bak å bli stadig bedre på å lage palestinsk mat, handler om noe stort for Linda.
– Siden Palestina er et okkupert land, blir det å ta vare på og videreføre særegne mattradisjoner en form for fredelig motstandskamp, som styrker fellesskapet og røttene til ens families områder, siden mange millioner palestinere lever som flyktninger. Min datters familie er også flyktninger, noe som gjør at jeg føler et ekstra ansvar for å være med å videreføre den palestinske matkulturen til henne.