Bærekraftig matproduksjon

Befolkningen er i stadig vekst

I dag er vi 7,7 milliarder mennesker på jorda og trolig blir vi 9,7 milliarder innen 2050. Det blir større behov for mat, noe som kan øke presset på naturressursene.

Behovet for mat må vi klare å dekke uten å ødelegge for kommende generasjoner.

Samtidig er klimaet i endring

Økte utslipp av klimagasser fører til global oppvarming, og gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige.

Vi kjenner bildene fra andre land.

På verdensbasis vil klimaendringer kunne føre til mer ekstremvær. At jorda blir varmere øker risikoen for både ekstrem nedbør og tørke.

Klimaendringene skjer også her i Norge.

Varmerekordene i 2018 ga oss en god badesesong. Men de medførte også tørke, skogbranner og flom. Flere bønder måtte nødslakte dyr på grunn av fôrmangel som følge av tørken.

I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere, jo lengre nord du kommer. Klimaendringene innebærer også forandring i nedbørsmønstre, og det ventes mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa.

FNs klimapanel ber hvert enkelt land om å produsere mat selv.

Det er nødvendig for at verden skal ha en bærekraftig og tilstrekkelig matproduksjon.

Matproduksjon vil innebære utslipp av klimagasser.

Landbruket må utnytte ressursene best mulig og med minst mulig klimaavtrykk.

De siste årene har norsk landbruk redusert klimagassutslippene med ca. 4 %. Fortsatt er det mulig å redusere klimagassutslippene ytterligere.

Drøvtyggere gir høyere klimagassutslipp enn annen matproduksjon, og metanutslipp fra ku og sau står for halvparten av utslippene fra norsk landbruk.

I Norge er bare 1 %

av landet godt egnet til å dyrke korn og grønnsaker. I tillegg gjør klimaet det utfordrende å dyrke mange matvarer. Norsk produksjon dekker derfor ikke etterspørselen av vegetabilske matvarer. 

I dag er mer enn halvparten av maten vi spiser her hjemme dyrket i andre land. Mye av de vegetabilske matvarene vi spiser importerer vi fordi vi ikke har mulighet til å dyrke dem selv.

Selv om Norge er et av landene i verden med minst dyrkbar jord, har vi likevel en selvforsyningsgrad på 40-50 %.

Det er fordi vi tar i bruk gras slik at kua, sauen og geita kan produsere melk og kjøtt. I tillegg har vi en produktiv fiskerinæring.