Transport og slakt av sau

I Norge har vi et bredt regelverk som skal bidra til å fremme dyrevelferd og gjøre prosessen med transport til slakteri samt oppstalling, håndtering, bedøving og avlivning på slakteriet så skånsom som mulig for husdyra som vi får maten vår fra. I tillegg har vi regelverk som skal sikre at maten fra dyra er sikker å spise.

Selv om sanking og driving, pålessing, transport og håndtering på slakteriet før avlivning utgjør en liten del av sauenes og lammenes levetid er det en kritisk fase som innebærer risiko for stress hos dyra. For lammene betyr dette også å skilles fra mor som de har gått sammen med på beite hele sommeren, og dette er en stressende påkjenning for dem. Og siden sau er flokkdyr er det også stressende for dem å bli skilt fra de andre dyra i flokken. Dette er det derfor viktig å ta hensyn til.

Les mer: Dyrevelferd for norsk sau og lam

Før transport

I god tid før dyra skal slaktes må bonden sørge for å sende inn opplysninger til slakteriet og Mattilsynets kjøttkontroll om hva slags dyr og hvor mange dyr det gjelder, og når de skal hentes og ankomme slakteriet. Det skal også opplyses om eventuell medikamentell behandling og om det har vært eller er spesielle sykdommer på gården dyra sendes fra. I tillegg rapporterer veterinærene medikamentbehandling av produksjonsdyr via Dyrehelseportalen. For å kunne holde kontroll med hvert enkelt dyr, hvor det har vært og behandling med medisin for å hindre at rester av disse kommer i maten vår skal alle dyr som sendes til slakteriet være ID-merka. Disse opplysningene kalles Matkjedeinformasjon (MKI) og er viktig for at både slakteriets og Mattilsynet planlegging i forbindelse med slakting og kjøttkontroll. MKI hentes så også ut via Dyrehelseportalen. 

Dyr skal kun transporteres hvis de er friske og i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten. Det er ikke tillatt å transportere søyer som er i slutten av drektigheten eller som nettopp har født. Og heller ikke lam som er under ei uke gamle. Det er bonden som har ansvar for å vurdere tilstanden til dyra før transport. Dyr som er syke eller dyr som av andre grunner ikke kan transporteres, skal ikke sendes til slakteriet med dyretransport.

Å ta bort fôret en periode før dyra skal transporteres har også vist seg å være positivt for både velferden til sau og lam men også for slaktehygienen. Full mage påvirker dyra negativt under transport. I tillegg vil dyr som ikke er fasta slippe fra seg mye urin og avføring, noe som gir vått og uhygienisk underlag. Slikt underlag gjør at dyra vegrer seg for å legge seg ned under transporten, noe som vil medføre mer stress og ubehag. I tillegg vil det skitne gulvet medfører at dyra blir mer skitne, og dette kan igjen øke risikoen for forurensa slakt.    

På avtalt dag kommer det en transportør for å hente de forhåndsinnmeldte dyra. Transportøren har også ansvaret for å kontrollere at alle dyra er helt friske og kan transporteres før de blir tatt inn på dyretransportbilen. Mattilsynet kan også gjennomføre tilsyn med pålessing hos bøndene.  

Transport til slakteriet

Ved pålessing skal bonde og transportør sørge for at dyra kommer raskt og med minst mulig stress inn på dyrebilen. Videre er det transportøren som har hovedansvaret for å sikre at dyra blir godt ivaretatt under transporten til slakteriet, noe som blant annet innebærer å tilpasse fart etter forhold, ha en rolig kjørestil og stopp underveis. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.

Transport skal foregå på en måte som er best mulig for dyret. Forskning og praktisk erfaring viser at sau og lam tåler bra å bli transportert dersom de er friske og transportdyktige og reisen gjennomføres med omhu.  Det er viktig at arealkrava overholdes slik at dyra har nok plass. Når sauen transporteres i de spesialbygde dyrebilene, legger dyra seg ofte ned om det er nok plass.

Transporttiden for norske slaktedyr skal være maks 8 timer, men gjennomsnittlig transporttid for sau og lam i Norge er under 4 timer. Slakteriene er lokalisert rundt om i landet for å begrense reisetiden til dyra så langt det går. Transportdødeligheten for småfe er lav og ligger på 0,008 %.

På slakteriet

Når sau og lam ankommer slakteriet skal det utføres mottakskontroll av slakteriets dyrevelferdsansvarlige. Dette innebærer blant annet inspeksjon av kjøreseddelen, at dyra ikke har kommet tilskade under transporten og registrering av transporttid. Mattilsynets veterinærer gjennomfører også jevnlige kontroller ved ankomst til slakteriet.

Foto: Nortura v/Pål Engh

Driving skal baseres på frivillighet og foregå slik at dyrenes flokkinstinkt utnyttes. Det kan benyttes drivlem eller andre mekaniske hjelpemidler for å lede dyra der det er nødvendig. Det er ikke tillatt å benytte elektrisk drivstav til sau og lam.

På slakteriet blir sauene plassert i binger med tilgang til drikkevann. Dyrene skal slaktes uten unødig opphold, men hvis de av en eller annen grunn ikke slaktes innen 12 timer skal de bli fôret og ha tilstrekkelig mengder strø eller tilsvarende. Dette er det også slakteriets dyrevelferdsansvarlige som har ansvar for å påse. Tradisjonelt har det vært vanlig praksis å klippe sauene enten på gården eller på slakteriet før bedøvelse og avlivning. Dette er imidlertid stressende for sauene og de kan bli urolige.

På de fleste store slakteriene klippes derfor sauene nå etter avliving, noe som er positivt for dyrevelferden.  

Før dyra kan slaktes skal de undersøkes av den offentlige veterinæren, og dette kalles ante-mortem kontroll. Dette omfatter blant annet fysisk undersøkelse av dyrene for å kontrollere for sykdom, om det er mistanke om at dyrene kan inneholde restmengder av medikamenter, om de viser tegn til problem knyttet til dyrevelferd og om de har vært skikket for å bli transportert til slakteriet. 

I Norge fastslår dyrevelferdsloven at dyra skal bedøves før de slaktes. Bedøvelsen skal virke raskt for å redusere unødig lidelse for dyra og virke så lenge at dyret ikke kommer til bevissthet før det avlives. Før bedøving skal dyret fikseres. Det vil si at det holdes fast på en eller annen måte slik at bedøvelsen kan settes korrekt på. Dette er viktig for å oppnå umiddelbart bevissthetstap. De fleste sau og lam bedøves ved hjelp av elektrisk strøm på hver side av hodet. Når dyret er bevistløst avlives de med blodtapping og dette skal skje så raskt som mulig. Ved de store slakteriene blir så sauene klippet før slaktebehandlingen starter, som innebærer å ta ut innmat, flå dyret og gjøre det klart for videre foredling.

Etter slaktebehandlingen foregår post-mortem kontrollen. Her inspiserer Mattilsynets offentlige veterinær alle dyrene. Selve slakteskrotten og innvollene gjennomgås grundig for å avdekke eventuelle sykdomstilstander. Dersom hele eller deler av dyret blir vurdert som uegnet til menneskemat blir det kassert.   

Næringen jobber bredt med tiltak for å fremme velferd for dyr under transport og på slakteri, og siden 2003 har Animalia gjennomført etisk regnskap i slakterier som slakter småfe. I 2022 ble dette gjennomført på 11 slakterier for sau, og i 2023 ble 85 % av alle sau og lam slaktet på anlegg som hadde etisk regnskap. 

Dyrevelferd er også viktig for kjøttkvaliteten

Håndtering av dyra i dagene før slakting er ikke bare viktig for dyras velferd, men også for spisekvaliteten på kjøttet. Årsaken til dette er at psykisk og fysisk stress medfører at det skilles ut stresshormoner og at dyras energilager (glykogenreserver) i muskulaturen tappes. Etter avlivning brytes glykogenet ned anaerobt og det dannes melkesyre, noe som gjør at kjøttets pH faller. For kjøttkvaliteten er det viktig med en pH under 5,8. Hvis det er lite glykogen i musklene på grunn av stress vil musklene etter slakting ikke få ønska fall i pH. Dette reduserer kjøttets mørhet, smak, aroma og farge og gir dermed dårligere spisekvalitet.

For å sikre både dyrevelferd og god spisekvalitet bør dyra utsettes for så lite stress som mulig både ved sanking fra beite, på gården, i forbindelse med transport og på slakteriet.

Les mer: Hvordan lever sau og lam?