Lav antibiotikabruk i norsk husdyrhold

Bakterier finnes overalt i miljøet vårt. De fleste av dem er helt ufarlige, mens enkelte kan gi mer eller mindre alvorlige sykdommer. Antibiotika brukes for å behandle bakterieinfeksjoner hos både mennesker og dyr, og riktig bruk er helt nødvendig for god helse. 

Hvor mye antibiotika bruker vi i Norge?

Norge har et lavt forbruk av antibiotika både til husdyr og fisk. Antibiotka er legemidler som hemmer veksten av eller dreper bakterier. Norge er blant landene i Europa som benytter desidert minst antibiotika. Til matproduserende landdyr inkludert hest var salget av antibakterielle veterinærpreparater i 2022 totalt 4 241 kg.  Dette er det laveste salget som er rapportert (data tilgjengelig fra 1993). 

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) overvåker bruk av antibiotika og resistensutviklingen over tid. Ifølge NORM-VET-rapporten er forbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon svært lavt. Fra 2013 til 2022 har det vært en reduksjon i salget av antibakterielle veterinærpreparater til de viktigste matproduserende husdyrene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) på 30 prosent, målt i kg aktivt stoff.

Det lave forbruket av antibiotika i norsk husdyrhold bidrar til at forekomsten av resistente bakterier i husdyrholdet også er lavt. En annen faktor som påvirker forekomsten av resistente bakterier er valg av type antibiotika. I Norge har vi også et lavt forbruk av de midlene som er mest utsatt for resistens. Det benyttes mest pensilliner som regnes som mindre resistensdrivende. Det vil si at de i mindre grad medfører utvikling av resistens i de bakteriene de brukes mot. 

Det er flere årsaker til lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold. Kontinuerlig arbeid med forebyggende tiltak for å hindre smitte, og aktiv bekjempelse av smittsomme sykdommer, er en viktig årsak. Systematisk arbeid for godt dyrehold og bruk av vaksinasjon for å sikre god dyrehelse er en annen grunn. Begrenset handel med levende dyr, strenge regler for import og vår beliggenhet helt nord i Europa, er også viktige medvirkende årsaker. Sist men ikke minst har  strenge restriksjoner ved adkomst i fjøset som bruk av smittesluser og klesskifte samt tiltak for å hindre smitte fra gnagere stor betydning.  

Bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon er også underlagt strenge restriksjoner slik at man unngår unødvendig bruk. For eksempel tjener ikke veterinærer penger på salg av antibiotika og antibiotika brukes ikke til rutinemessig forebygging av sykdom i husdyrproduksjonen, slik det gjør i flere andre land. I tillegg arbeider landbruket med målrettet avl for å sikre friske og robuste husdyr. 

Av all antibiotika som brukes i Norge går kun cirka 10% til behandling av dyr og fisk, resten (ca. 90%) blir brukt til behandling av mennesker. I mange andre land er det motsatt, der står landbruket for den klart største bruken av antibiotika. Å bevare den gunstige situasjonen vi har i norsk husdyrproduksjon i dag, samt å være en pådriver internasjonalt for forbedringer ved dagens praksis i enkelte land, er helt avgjørende for matproduksjon, mattrygghet og folkehelsen – både nasjonalt og internasjonalt.

Figur 1: Salg av Antimikrobielle midler for bruk til matproduserende dyr inkludert hest og fisk i europeiske land. målt i mg/PCU.  Kilde: Eleventh ESVAC report 2022. 

Hvor mye antimikrobielle midler som brukes i matproduksjonen i ulike land varierer stort. Forbruket registreres både i totalt antall tonn som benyttes og i mg/PCU. PCU (Population Correction Unit) er en teoretisk enhet som tar høyde for et lands dyrepopulasjon (antall dyr og vekten av disse) som benyttes i hele Europa for å kalkulere salg eller bruk av antibiotika for matproduserende dyr.  Det sier noe om mengde antibiotika brukt per dyreenhet. Norge har et klart lavest forbruk målt i mg/PCU (Se figur 1), etterfulgt av Island, Sverige og Finland. Måles bruk i totalt antall tonn antibiotika ligger vi på en femteplass. En del av landene sørover i Europa har et forbruk som er mange ganger høyere enn i Norge.  Landet med høyest forbruk korrigert for PCU er Kypros etterfulgt av Polen, Italia og Spania.

Forekomsten av antimikrobiell resistens hos bakterier fra dyr og mat i Norge er også lav sammenliknet med andre land.

Hvordan kan mye antibiotikabruk være farlig?

Årsaken til at vi ønsker å holde bruken av antibiotika på et så lavt nivå som mulig, er å begrense utviklingen av antibiotikaresistente bakterier. 

Overdreven bruk av antibiotika er en av hovedårsakene til økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Derfor er det viktig at antibiotika brukes riktig og bare når det er helt nødvendig. Du kan lese mer om antibiotikaresistens her.