Kaker er utrolig fristende og godt, men inneholder ofte mye energi i form av sukker og fett, samtidig som innholdet av andre næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler er lavt. Noen små grep kan du likevel gjøre for å gjøre kaker litt sunnere, uten at det går noe særlig utover smaken.
Det enkleste, men kanskje likevel det vanskeligste, er å lage - og spise - mindre. Lag en halv porsjon, og forsyn deg med en mindre bit. Du kan også kutte ned på og bytte ut elementer i oppskriften når du baker.
Et enkelt råd er å lage mindre porsjoner med kake, og dele dem i mindre biter.
Sukker
Prøv for eksempel å bruke mindre sukker neste gang du baker. Begynn med å kutte ned cirka 25% på sukkermengden og prøv deg litt frem derfra. Resultatet blir ofte vel så bra, og kaken blir noen ganger også lettere og luftigere.
Om det er sunnest å bruke hvitt eller brunt sukker er det mange som har meninger om. Brunt sukker er noe mindre raffinert, og inneholder således litt mer mineraler - men dette er så lite at det ikke har noen praktisk betydning. Begge sukkertypene inneholder like mye energi. Dermed er det ikke hold i påstanden om å bytte ut hvitt med brunt sukker for helsens del.
Enkelte anbefaler også at honning bør erstatter sukker, fordi honningens næringsstoffinnhold er sunnere. Dessverre er heller ikke honningen ernæringsmessig overlegen, vi finner noen ekstra næringsstoffer, men mengden er minimal. Du må spise svært mye honning for å få i deg en betydelig mengde mineraler/plantestoffer. Honning er flytende, og inneholder derfor vann. Vanninnholdet gjør at honning har litt færre kalorier per gram enn sukker. Honning inneholder mer fruktose, så det oppleves som søtere enn sukker. Dette gjør at du trenger en mindre mengde honning for å oppnå samme søtsmak - så således kan kaken få et lavere energiinnhold ved å bytte sukker med honning.
Dermed bør du nok heller la smaken din styre om du vil bruke hvitt sukker, brunt sukker eller honning i kakebaksten.
Søtningsstoffer
I de fleste kaker er det mulig å erstatte sukker med søtningsstoff hvis du ønsker en sukkerfri kake. Du kan likevel ikke bruke et hvilket som helst søtningsstoff i baksten. Det finnes mange ulike søtningsstoffer på markedet med ulike bruksområder. Les på pakningen hva det enkelte egner seg til. Vær oppmerksom på at å bruke søtningsstoff i bakverket kan gi en litt annen struktur og smak på det ferdige produktet. På pakkene står det hvor mye sukker søtningsstoffet tilsvarer slik at du kan beregne riktig mengde.
Søtningsstoffer kan deles inn to grupper: Sukkeralkoholene gir ikke hull i tennene men inneholder kalorier (betydelig færre enn sukker). Disse stoffene slutter alle på –ol som f.eks sorbitol, mannitol, xylitol, laktitol og maltitol). Ved et høyt inntak kan flere av sukkeralkoholene gi luft i magen og diaré. De fleste av sukkeralkoholene finnes også naturlig.De kunstige søtstoffene har generelt en kraftig søtsmak, gir hverken hull i tennene eller kalorier. Eksempler på disse er acesulfam K, aspartam, cyclamat, sakakrin og sukralose) Alle kunstige søtningsstoffer som brukes i produkter på det norske markedet er godkjente av norske myndighet, og er trygge å spise i normale mengder. Mange peker på at man likevel bør begrense inntaket av søte ting, uansett om de inneholder kalorier eller ikke, fordi daglig bruk kan gi økt lyst på mat eller drikke med søtsmak. Stevia er en plante med opprinnelse sør i USA og Mellom- og Sør-Amerika. Den har en søt smak, og steviosid er et uttrekk fra denne planten. Steviosid er 250-300 ganger søtere enn sukker og er fritt for kalorier. Stevioglykosid (E960) ble godkjent som tilsetningsstoff i Norge i juni 2012.
Dersom eggedosis er en del av oppskriften, så pisker du det egnete søtningsstoffet sammen med eggeplommen, og stivpisker eggehviten for seg. Følg ellers oppskriften som normalt. Merk også at i kaker hvor du bruker bakepulver eller gjær trengs det litt sukker. Bruk da 1/3 – ½ av oppgitt mengde (se faktaboks for info om søtningsstoffer).
Mel
Et annet tips er å erstatte noe av det siktede hvetemelet med en grovere malingsgrad, som fin sammalt hvete. Dette gir mer fiber og en noe saftigere kake. I enkelte kaker kan du også erstatte litt av det siktede hvetemelet med for eksempel havregryn, men i julekakene er ikke dette å anbefale.
Fett
Å kutte ned noe på fettmengden er mulig i veldig mange kaker. Ofte kan du bytte ut noe av smøret/margarinen med olje, som for eksempel rapsolje, for at andelen mettet fett skal bli lavere. Hvilken type fett du kan bruke avhenger av kaken. Når du f.eks. baker typiske julekaker som delfiakake, risboller og tørre julekaker vil ikke olje egne seg.
Mange bruker også meieriprodukter som cottage cheese, kesam eller kefir i kaker for å få et magrere og samtidig saftig resultat. Mange bruker også nøtter, frukt og til og med grønnsaker i kaker. Frukt bidrar med søtsmak, og gjør kaken saftig. Nøtter inneholder det sunne umettede fettet, men vår oppmerksom på at nøtter derfor samtidig har et høyt kaloriinnhold.
Squashkake med pekannøtter