Innmat – næringsrik mat!

Å spise innmat er god ressursutnyttelse fordi vi bruker mer av hele dyret. Det som var veldig vanlig på middagsbordet tilbake i tid, er nå ukjent for mange. De fleste av oss lager lite mat av innmat selv. Men både blodpudding, lungemos og leverpostei finner du i butikken.

Kanskje syns du det er litt skummelt om du skal spise innmat for første gang, men da er det fint å starte med blodpudding, blodklubb eller blodpannekaker. Det er retter som er milde på smak, og er forholdsvis enkle å lage. Du kan også prøve deg på pasta med lungemos eller salat med kyllinglever og kantareller.

Innmat i matproduksjon

Leverpostei er ganske vanlig på frokostbordet i de fleste hjem. Det samme gjelder spekepølser som stabbur og fårepølse. Mange tenker kanskje ikke på dette som innmat, men mye av innmaten fra kjøttproduksjon brukes videre i produkter som nettopp, leverpostei, spekepølser, lungemos eller blodpudding. Dette gjøres for å utnytte mer av hele dyret. Og, for at ingen råvarer skal gå til spille, brukes også noe innmat til hundemat på grunn av det høye næringsinnholdet.

Innmat er rik på næringsstoffer

Innmat er næringsrik mat som har et høyt innhold av flere vitaminer og mineraler. Å spise innmat av og til kan derfor være bra påfyll. For eksempel for kvinner, i fertil alder, som har høyere behov for B-vitaminet folat og mineralet jern, kan litt innmat være et godt innslag i kostholdet for å få i seg anbefalt inntak av disse næringsstoffene. Eller for eldre personer, over 65 år, som sliter med å få i seg nok og variert mat. Næringsinnholdet i innmat vil variere litt avhengig av hvilket dyr råvaren kommer fra, blant annet fordi sammensetning av fôret varier.  

Innmat kan ha nokså høyt innhold av enkelte næringsstoffer som vi også kan få for mye av, for eksempel vitamin A, man bør derfor ikke overdrive inntaket.  

Innmat kan også være en kilde til uønskede fremmedstoffer, som kadmium, bly, dioksiner og PCB. Det er høyere innhold i innmat fra vilt og sau, fordi disse dyrene beiter mer i utmark. Siste vurdering av Mattilsynet fra 2020 konkluderer overordnet med at det er minimalt med fremmedstoffer i kjøtt og innmat. Å spise retter av innmat av og til er trygt.  

Hjerte

Hjerte blir som regel brukt i spekepølseproduksjon. Men smaker også godt både tørket, varmrøkt og smørstekt i panne. Det er enklest å få tak i hjerte fra lam, reinsdyr eller kylling, men vil du prøve deg på spekin av et oksehjerte får du også kjøpt det hos en slakter. 

Ser vi på næringsinnholdet, er hjerte en mager og proteinrik råvare. Det er også rikt på jern og flere B-vitaminer, og en kilde til både fosfor, selen og vitamin D.  

Lever

Lever er mørt, og passer kjempefint å bruke i gryter eller til leverkaker. Hjemmelaget leverpostei kan fint lages i store porsjoner og fryses. Du kan også skjære lever i tynne skiver og tørke i ovn på 60 ºC. Godt som snacks, eller som turmat på lange og krevende turer.

Lever er magert og en bra kilde til protein. Råvaren har et svært høyt innhold av vitamin A, og da særlig i lever fra lam, storfe og reinsdyr. Det er også mye folat i lever, samt de fem andre B-vitaminene. I tillegg er lever rik på mineraler som jern og sink, og lever fra svin, rein og lam inneholder også en del selen.

Rå lever er faktisk en kilde til vitamin C i motsetning til annen animalsk mat. Vitamin C-innholdet går ned når maten varmebehandles.

Blod

Blod fra storfe får du kjøpt i frysedisken på butikken. Av blod kan du lage blodpudding, blodpølse, blodklubb eller smakfulle blodpannekaker. Blod har høyt proteininnhold og er særlig rikt på jern. Det er også en kilde til selen og vitamin B12.

Nyrer

Av nyrer fra lam eller svin kan du lage en steak and kidney pie, djevelske nyrer eller lammenyrer med potetmos og ripsgelé. Husk å vanne ut nyrene i melk eller vann før du bruker dem.

Nyrer er kilde til proteiner, og har et høyt innhold av jern, vitamin B12 og andre B-vitaminer. I tillegg finner vi fosfor, selen og sink i nyrer. I nyrer er det også en del kolesterol.   

Brissel

Brissel er en kjertel som finnes bak øvre del av brystbenet. Den betegnes som en delikatesse i Frankrike og andre europeiske land. I Norge er det elsket av kokker og restaurantgjester på leting etter noe helt spesielt. Brissel fra kalv er mest kjent, men også brissel fra lam er nydelig. Den bløte konsistensen og nøtteaktige smaken gjør brissel til en helt spesiell smaksopplevelse.

Brissel fra lam og kalv inneholder proteiner, jern og sink. I tillegg er råvaren rik på vitamin B12 og fosfor. Det er også en del kolesterol i brissel.  

Prøv deg gjerne på en forrett Brissel med blomkålpuré eller Kalvebrissel med kapersvinaigrette eller en deilig Salat med brissel og sopp, servert med sitrusdressing som framheves den milde, men egenartede smaken. 

Innmat historisk sett

Det er bare noen få tiår siden innmat var en helt vanlig del i det norske kostholdet. Den tiden var det viktigere for økonomien å bruke innmat som en del av kostholdet, og fordi det ga viktige næringsstoffer. Hvis man sammenlikner Gyldendals store kokebok fra 1955 med dagens versjon, finner man store forskjeller når det kommer til kjøttkapittelet. I den eldre kokeboken står det skrevet mye om innmat; hvorfor det er bra for oss og detaljerte bilder av de forskjellige delene på dyret og hvordan det kan spises. 

Så, ta den ukjente innmaten tilbake, prøv deg på noe nytt - og spis god, næringsrik mat som er bra for både deg og lommeboken, i tillegg til å være mer bærekraftig.